Thomas Bryn var sorenskriver i Østre Råbyggelaget (Aust-Agder) fra 1810 til 1816 og representerte Råbyggelagets amt på Eidsvoll i 1814. Denne bloggen dreier seg om hvordan han opplevde dette historiske året på den private, den embetsmessige og den nasjonale arena.

6. mai 2014

Dag 10: En spennende avstemning

Tirsdag 19. april 1814

I dag ble det en noe opphetet disputt i Rikssalen. De to frontene sto mot hverandre i spørsmålet om Riksforsamlingen bare skal befatte seg med selve grunnloven og valg av konge eller om vi skal påta oss et videre mandat og være samlet til landets stilling er mer avklart. Det kan dreie seg om krig eller fred! Selvstendighetsforkjemperne vil overlate disse viktige spørsmål til Konge og Regjeringsråd mens vi andre vil at vi som representanter for folket, må ta vare på den innflydelse som er gitt oss.

Jeg har skrevet en lengre redegjørelse for dagens forhandlinger i brev til min venn Søren Abel og siterer derfra:
Falsen foreslo 1) at en komité av 5 kyndige og erfarne menn, – enten i eller utenfor forsamlingen, utnevnes av Riksforsamlingen, såsnart denne har endt sine forhandlinger, for at ordne og gjennomgå vårt lovgivningsvesen, 2) at Riksforsamlingen, så snart konstitusjonen er vedtatt og Kongen valgt, anses som hevet.
Nr 1 kom under diskusjon. Kammerherre Løvenskiold sluttet seg til forslaget og foreslo det tillegg at Lovkomitéen ble pliktig å la sine utkast trykke, og å motta forslag og anmerkninger fra enhver som måtte føle seg berettiget dertil. Flere trodde at avgjørelsen om dette måtte henstå til konstitusjonen var ferdig. Man skred derfor til skriftlig votering, hvorefter forslaget ved ble antatt.
Nr 2 ble forelagt og diskutert. Løvenskiold trodde at ingen beslutning om dette kunne taes nå. Forsamlingen må først få mer kunnskap om landets stilling i relasjon til fremmede stater.
Grev Wedel sammenlignet forslaget med fortellingen om den tjener som vekket sin herre kl 6 for å fortelle at han skulle stå opp kl 10. For øvrig sluttet han seg til Løvenskiolds mening. Wedel mente at vi ikke måtte binde hendene på oss selv. Riksforsamlingen må være berettiget til å foreta seg alt som er fornødent for å grunnfeste Riket og sørge for dets lykke. Derfor må det i særdeleshet være viktig å undersøke landets stilling til fremmede makter.
Rein oppleste en avhandling om hvorfor en sådan undersøkelse er umulig. Det er sannsynlig at de fremmede regjeringer neppe vil bidra til dette nå, – og allerminst for en så tallrik forsamling som denne.
Grøgaard trodde at det nå ikke var tid til å ta den foreslåtte beslutning. Da flere vare av samme mening ble det tatt opp til votering om forslaget skal bifalles nå eller utsettes til senere. Disse to alternativer fikk 55 stemmer hver. Presidentens stemme gjorde da utslaget og forslaget ble antatt.
Til avslutning ble det opplest en kuriøs skrivelse fra noen bønder her der de ba om en forandring i pengevesenet og at skrivefriheten på erkjennes siden enhver da kunne skrive sine dokumenter selv, eller med hjelp fra hvem han ville, uten å måtte bruke myndighetene.
(Brevteksten her er en lett omskrevet versjon av originalteksten fines under Originaldokumenter)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Her kan du skrive spørsmål og kommentarer til innleggene:

Legg inn en kommentar