Thomas Bryn var sorenskriver i Østre Råbyggelaget (Aust-Agder) fra 1810 til 1816 og representerte Råbyggelagets amt på Eidsvoll i 1814. Denne bloggen dreier seg om hvordan han opplevde dette historiske året på den private, den embetsmessige og den nasjonale arena.

18. april 2014

Dag 3: Wergeland hisser til debatt

Tirsdag 12. april

Det viktigste som skjedde i dag, var at forsamlingen bestemte hvordan forhandlingene skal organiseres og derefter valgte en konstitusjonskomité bestående av 15 deputerte. Denne komite skal utarbeide forslag til prinsipper for konstitusjonen og senere de enkelte paragrafer til selve grunnloven. Sorenskriver Falsen ble valgt til komitéens leder. Av mine bekjente fikk både Grev Wedel og Jacob Aall plasser i komitéen.


Det jeg vil huske best fra denne dagen er likevel diskusjonen om forsamlingens formelle takk til Regenten for at han i en vanskelig tid med visdom, verdighet og kraft «havde grebet og ført Statens Ror, og forebygget Anarchiets Rædsler». For noen av representantene ble det sikkert for mye skryt i denne skriftlige takkeadresse. Nicolay Wergeland hadde forberedt en lang tale der han argumenterte for noen tilføyelser som nok skulle oppfattes som en underkjennelse av viktige sider ved prinsens maktovertagelse.

Det ble en ganske heftig debatt efter Wergelands innlegg. For meg syntes dette som et dårlig tegn for de viktige diskusjoner vi har foran oss. Det var derfor forløsende da Grev Wedel tok ordet og sa at dette ikke dreide seg om noe annet enn en kompliment, og at teksten burde passere uforandret. Vi måtte ikke begynne våre forhandlinger med splidaktighet om bagateller! Greven har mange motstandere i denne forsamling, og fordi man kunne anta at han langt på vei var enig med Wergeland i dette spørsmål, vant han nok meget gunst ved disse forsonende ord.

Dag 2: Åpningsseremoni

Mandag 11. april

Det første møte i Riksforsamlingen! Efter navneopprop inntok vi våre plasser i Rikssalen, – dette enkle og noe trange møtelokale der plenumsmøtene skal holdes. Salen er utstyrt med med to benker på hver langside, men det viste seg at disse fire benkene ikke ga plass nok til alle. Det ble derfor raskt hentet stoler til de representanter som ikke hadde fått noe sted å sitte.

Rikssalen i Eidsvoll Verks hovedbygning anno 1814 fotografert i 2014. Skyggen av en eidsvollsmann har kommet med på bildet! (Foto: Jørgen Kirsebom)

Da alle de deputerte hadde satt seg ble det ganske stille i salen. Vi var alle preget av høytid og forventning. Endelig ble Regentens ankomst meldt, og inn kom en prosesjon bestående av hans adjutanter, regjeringsråder, de to tilstedeværende biskoper og en håndfull andre rådgivere. De stillte seg til avslutning opp i to rekker. Til sist i dette høytidelige opptog kom Hans Kongelige Høyhet som sluttelig satte seg i en forgylt stol på et podium i enden av salen. Da alt var kommet i orden, reiste Regenten seg og holdt en tale til forsamlingen. Talen begynte omtrent slik:
«Nordmenn! Hellig er det kald som samler Dere ved fedrelandets alter. Det norske folks vilje er nå at Dere, dets utvalgte menn, med visdom og samarbeid legger grunnen for en statsforfatning som kan gi forventninger om hell, orden og velstand i riket for nålevende og kommende slekter.»
Hans Høyhet hadde skrevet talen på et papir som han holdt i hånden, men han talte likevel fritt og tydeligvis fra hjertet. Han var flere ganger meget beveget. Han talte godt og klarte også å bevege forsamlingen. Da han mot slutten av talen kom inn på de europeiske makters nøling med å støtte landets selvstendighet, hevet han stemmen og sa «Ja, Hell Norge!». Da istemte hele forsamlingen høyt tre ganger: «Hell Norge!».

Under middagen var det en lystig stemning. Til dette bidro sikkert lettelsen over at vi nå hadde kommet i gang på en verdig måte, men også det faktum at det ble spandert en halv flaske vin på hver. Det ble sunget drikkeviser til Norges ære, og dessuten en sang til ære for prinsen som pastor Rein hadde forfattet. Ikke alle deltok like ivrig i den siste.

17. april 2014

Dag 1: Registrering

Søndag 10. april

Dagen begynte med gudstjeneste i Eidsvoll kirke. Derefter gikk ferden til Carsten Ankers herskapelige residens på Eidsvoll Verk. Her ble representantene kalt inn til registrering distrikt for distrikt.

Det var sen eftermiddag før turen kom til meg og mine to medrepresentanter fra Råbyggelaget. Vi ble vist inn i en sal der Hans Kongelige Høyhet ventet på oss med noen av sine nærmeste medarbeidere. Jeg holdt en kort tale til Regenten hvorefter jeg overleverte våre fullmakter. Vi hadde så en kort samtale med Hans Høyhet og fikk utlevert våre adgangstegn til forhandlingene. Deretter returnerte vi til konversasjonsstuen.




Thomas Bryns adgangstegn til Riksforsamlingen er ikke bevart. Her er i stedet adgangstegnet til lensmann Ole Evenstad som representerte Hedemarkens amt.

Da alle disse formaliteter var overstått, ble det servert middag. Det hersket en uformell og vennlig tone blant de folkevalgte av alle samfunnslag. Bønder og amtmenn, lærde og ulærde, oberster og korporaler, kjøbmenn og proprietærer i broget orden. Godseier Peder Anker hadde påtatt seg en vertskapsrolle og øste opp suppe med joviale kommentarer bl.a. til min reisefelle, Ole Tveiten. Mange merket seg sistnevntes efterfølgende kommentar: «Han er så gild og morsom, denne karen!»

Efter måltidet opptrådte et lite janitsjarorkester der særlig trompetisten utmerket seg med store ferdigheter. Og så reiste de deputerte hver til sitt losji.

Innkvartering på Brensmork

Nå har jeg vært på Eidsvoll i én uke. Mange inntrykk, mange interessante mennesker, mange viktige ting å blogge om. Men altså tilsynelatende ikke et ord fra undertegnede denne uke. Jeg har i stedet brukt fritiden til å skrive brev med fjærpenn og blekk, bl.a. en lengre beretning om hendelsene her på Eidsvoll til min venn Søren Georg Abel. Han er sogneprest i Gjerstad og meget interessert i politikk. Jeg hadde lovet å holde ham underrettet om begivenhetenes gang her på Eidsvoll og sendte ham en første rapport om Riksforsamlingen første dager i går.

På grunn av hendelsenes viktighet, vil jeg nå skrive litt om det som skjer hver dag, – noen dager med korte, noen dager med lengre epistler. Nedenfor kommer den første av disse, nemlig for min ankomstdag for én uke siden.

Brensmork på Eidsvoll rundt 1940. Da Thomas Bryn bodde her i 1814, hadde bygningen én etasje. Denne er trolig bevart som første etasje i bygningen vi ser på bildet. I en beskrivelse fra 1792 (se Stigum i "Om kildene") nevnes våningshus, en toetasjes stolpebu og åtte andre bygninger (Foto: Lars Brye).

Lørdag 9. april 1814

Jeg ankom Eidsvoll på kvelden og ble innlosjert på offisersgården Brensmork som disponeres av kaptein Fredrik Selmer. Han er sjef for det Eidsvoldske kompani som nå er underlagt eliteavdelingen Det norske gevorbne Jegerkorps. Våningshuset har bare én etasje, men er likevel ganske stort, ca. 22 x 11 meter, og har hele 9 værelser. Her skal jeg bo i kommende uker bl.a. sammen med prost Peter Hount fra Fredrikshald som jeg kjenner fra middagen hos Regenten i forrige uke. Brensmork ligger bare et kvarters kjøretur fra Eidvoll Verk der grunnlovsforhandlingene skal finne sted. Når jeg hører hvor langt fra Verket mange andre deputerte er innlosjert og den mangelfulle komfort noen må klare seg med, vil jeg absolutt si meg fornøyet med mitt kvarter.

9. april 2014

Gjest hos Christian Frederik

9. april 1814

Nå har jeg vært i Christiania et par dager. Det har vært hyggelig å treffe gamle kjente, men høydepunktet har utvilsomt vært middagsselskapet hos Hans Kongelige Høyhet prins Christian Frederik, - eller Regenten som nå er hans tittel. Vi var ganske mange som hadde den ære å sitte ved hans taffel, men han tok seg likevel tid til ta hver av oss i hånden og veksle noen ord med oss. Han ville gjerne vite hvordan reisen min hadde forløpt og spurte om hvordan den nasjonale stemningen i Råbyggelaget var. Jeg merket at jeg ble litt nervøs, så jeg svarte nok ganske kort.


Prins Christian Frederik av Danmark. Stattholder i Norge fra mai 1813

Middagen fant sted i Hans Høyhets bolig, Paléet, ned mot Bjørviken. Det er en temmelig stor bygning, men slett ikke prangende. Maten var heller ikke overdådig. Regenten ønsker nok å gi inntrykk av en viss nøysomhet nå i disse vanskelige tider. Det var som sagt, mange gjester. Hele regjeringsrådet var der, biskop Peder Bugge var der og en prest til som heter Claus Pavels. Han er visst ganske nært knyttet til Hans Høyhet. I tillegg til undertegnede deltok også en del andre deputerte på vei til Eidsvoll: Prosten Peter Hount fra Fredrikshald, men opprinnelig fra Kristiansand, byfogd Christian Diriks fra Larvik, sogneprest Hans Jacob Grøgaard fra Moland ved Arendal, lege Alexander Møller fra Arendal by og Jacob Aall.

I kretsen rundt Hans Høyhet var det en løftet stemning. I den andre enden av lokalet gikk samtalene noe mer lavmælt for seg. Det ble naturlig nok konversert adskillig om landets vanskelig situasjon, men det var likevel en merkbar optimisme i salen. De fleste så for seg at Norge vil kunne stå på egne ben. Dette var ikke en anledning der det passet seg å snakke positivt om Carl Johan, for å si det slik.



Paléet ble bygget av kjøpmannen Christian Anker midt på 1700-tallet og var kongebolig fra 1806. Paléet lå i det området som i dag er øst for Oslo Børs og vest for Jernbanetorget.

Under reisen hit har jeg hatt flere samtaler med Jacob Aall. Han er slett ikke overbevist om at den bølgen av selvstendighetstanker som vi nå opplever, er til det beste for landet. Han er mildt sagt skeptisk til Christian Frederiks ambisjoner. Noen mener at han er en slu politiker som planlegger å føre Norge tilbake til Danmark. Han er jo selv arving til den danske krone. Andre hvisker om at han er en urealistsk charlatan som ønsker å spille en helterolle i et nasjonalromatisk skuespill. Dette tenkte jeg på da jeg var på vei til kveldens selskap.

Da jeg senere på kvelden gikk tilbake til mitt losji, tenkte jeg at slike karakteristikker passer dårlig. Jeg fikk nemlig et godt inntrykk av Christian Frederik. Kanskje den diskusjon som nå rører seg om ham, egentlig er en del av et maktspill med flere dimensjoner enn jeg har innsikt i? Samtidig gjerlder det at man ikke lar seg blende av et sjarmerende vesen. Det skal bli både nyttig og hyggelig å snakke med min tidligere sjef, grev Wedel Jarlsberg, når vi kommer til Eidsvoll.

I dag tar jeg nemlig fatt på siste etappe av min reise, - til Eidsvoll!