Thomas Bryn var sorenskriver i Østre Råbyggelaget (Aust-Agder) fra 1810 til 1816 og representerte Råbyggelagets amt på Eidsvoll i 1814. Denne bloggen dreier seg om hvordan han opplevde dette historiske året på den private, den embetsmessige og den nasjonale arena.

9. juni 2014

Søren Georg Abel

Søndag 5. juni 1814

Nå begynner vi å nærme oss. Vi har passert grensen mellom Bratsberg amt og Nedenes og befinner oss på Gjerstad prestegård tvende mil nord for Risør. Jeg sier vi, for min familie har kommet meg i møte på min hjemreise fra Eidsvoll.


Gjerstad prestegård med kirken i bakgrunnen. Bildet er tegnet i 1804 av fru Abels svoger Peder Mandrup Tuxen

Her i Gjerstad er vi gjester hos min venn Søren Georg Abel og hans vakre og livlige kone Anne Marie. Selv om Gjerstad prestegjeld ligger i Nedenes amt, så hører annekssognet Vegårdshei til mitt embedsdistrikt. For et par år siden var jeg i Vegårdshei i anledning en overformyndersak og overnattet da på gården Moland like ved kirken. Der møtte jeg Abel som også var ute i embeds medfør. Vi fant straks tonen og har siden vært gode venner. Våre hustruer er også blitt godt kjent.

Søren og Anne Marie har vært gift i 14 år og er velsignet med fem kjekke barn, fire gutter og én pike. Den eldste, Hans Mathias, er efter skikken oppkalt efter sin farfar som også var sogneprest her i Gjerstad. Den neste, Niels Henrik, er oppkalt efter sin morfar. Han er nå i sitt 12. år og en uvanlig kvikk og intelligent gutt. Derefter kommer Thomas Hammond,  Peder Mandrup Tuxen og Elisabeth Magdalene. Peder er oppkalt efter en dansk sjøoffiser som Søren Abel gjorde sitt bekjentskap med da han en tid var sogneprest i Finnøy ved Stavanger. Tuxen var sendt fra København for å organisere kystforsvaret i distriktet og han fikk da et nært forhold til den unge prestefamilien. Senere giftet han seg med Anne Maries søster.


Søren Georg Abel (f. 1772) og hans hustru Anne Marie Simonsen (f. 1781). Silhuett er klippet av Peder Mandrup Tuxen.

Søren Abel er en meget samfunnsinteressert sogneprest. Vi brukte derfor adskillig tid til å snakke om Norges nye grunnlov og den usikre tilstand landet nå har kommet inn i. Selv om jeg hadde sendt ham en ganske utførlig dagbok fra forhandlingene på Eidsvoll, var han umettelig i sin iver efter å få vite detaljer om hvordan det hele hadde forløpt.

På sin hjemmebane her i Gjerstad har Abel nedlagt et stort arbeid i å opplyse allmuen. Sammen med sin far stiftet han "Gjerestad Læseselskab" som bl.a. har gitt mange bønder tilgang til litteratur om godt landbruk og håndverk. Selskapet har nå rundt 80 medlemmer. Han har også bidratt til et bedre skolevesen ved å sørge for en bedre opplæring av skolelærerne i distriktet. Som et bidrag til dette, har Abel selv skrevet et hefte som heter "Religions-Spørsmaal med svar, indrettede edter de Unges Fatte-Evner".

Abel står også bak en spesiell innretning som har fått navnet "Det Gierrestadske oc Sønneløvske Sogneselskab". Dette selskap som har mer enn 100 medlemmer, deler ut premier til personer som har utmerket seg innen havebruk, husflid, håndverk og andre tilleggsnæringer. Selskapet har også bidratt til en avtale mellom allmuen og kirken om mer nøysomhet ved bryllupper og gravøl, - noe som nedenforstående forside på en utgave av Budstikken fra 1812 viser.


Dette nummeret av Budstikken fra 1812 inneholder en kunngjøring fra sogneprest Søren Georg Abel. Det første avsnittet lyder slik: "Forening imellem Beboerne i Gjerestads Hovedsogn, Nedenæs Leen, Christiansands Stift. Aar 1812, Søndags Morgen den 5te Juli vare efter Sognepræstens Opfordring Medhjælperne og underskrevne 25 Sognemænd, udnævnte af hele Almuen, forsamlede i Gjerestads Kirke, hvor da følgende Indskrænkninger i Henseende Bryllupper, Ligfærder og Klædesdragten bleve foreslaaede, vedtagne og fastsatte: ..."

4. juni 2014

Besøk på Kongsberg

Søndag 29. mai 1814

Jeg forlot Eidsvoll for en uke siden og er nå på Kongsberg på besøk hos min familie. Denne utskeielse er gjort mulig ved at stiftsamtmann Schouboe allernådigst har innvilget meg noen ekstra dager på hjemreisen efter den krevende deltagelse i Riksforsamlingens forhandlinger.


Kongsberg i første halvdel av 1800-tallet (Maleri av Joachim Frich)

Når jeg nå er på Kongsberg, vil jeg benytte anledningen til å fortelle litt om min familie her. Mine foreldre er født og oppvokst på Kongsberg. Min far, Thomas, er nå 57 år gammel og fortsatt i full vigør. Han arbeidet en mannsalder ved Sølvverket bl.a. som damstiger, men tiden efter verkets nedleggelse i 1805 har vært tung. Hans største glede er å musisere med sine venner i Sølvverkets orkester, - det såkalte bergsyngerkor. Orkesteret har enerett til å forestå musikalsk underholdning på Kongsberg, og dette gir derfor et nyttig tillegg til pensjonen. Selv spiller min far fiolin i orkesteret, og han påtar seg dessuten privattimer med noen av de kondisjonertes barn.

Bergmannsstaven til damstiger Thomas Bryn. Nedenfor håndtaket skimtes monogrammet til Christian VIII

Min mor, Anne Marie (f. Røste), er nå snart 59 år og begynner dessverre å skrante litt. Men så har hun da også satt 11 barn til verden. Av mine søsken er det seks som har vokst opp:
Anne Magdalene, nå gift med prokurator Hans Adolph Klenow og bosatt i Arendal.
Georgine Dorothea, gift med fullmektig Andreas Östergaard i København (nå separert).
Else Marie, nå gift med tollinspektør Ditlev Myhre og bosatt i Eidanger ved Porsgrunn.
Jørgen, tok juridicum i 1811 og er nå fullmektig ved Mynten i København.
Anne Karine, som vi gjerne kaller Kaja, er nå 17 år og bor ennå hjemme.
Peter, som nå er blitt en stor og kvikk gutt på 12 år.
Det er nå mer enn tre år siden jeg flyttet fra Kongsberg til Herefoss, så det var overordentlig hyggelig å se mor og far og mine to yngste søsken igjen.

22. mai 2014

Dag 42: Avreise

Lørdag 21. mai 1814

Mine huskamerater, Peter Magnus Ulrik Hount og Jens Erichstrup, og jeg selv brøt opp fra vårt losji på Brennsmork i dag. Vi hadde et hyggelig måltid med vår husvert kaptein Fredrik Selmer, og derefter ble vi enige om regningen for oppholdet på gården. Vi gjester hadde selv oppsummert servicen slik:

Kvitteringen for oppholdet på Brennsmork fra Bryn, Hount og Erichstrup. Originalen finnes i Riksarkivet og en extenso avskrift finnes under "Originaldokumenter".


Teksten lyder omtrent slik:
Hos Kaptein Selmer på Brennsmork har undertegnede vært innkvartert, Hount og Bryn fra 9. april til dato og Erichstrup fra den 16. april til dato. I denne tiden har vi fått smør, ost og kjøtt til smørbrød morgen og aften, fløte og melk til kaffe og te, og middagsmat tre ganger. Vi har ikke betalt for dette, hverken for kost eller losji. Brennsmork 21. mai 1814.
Men den gode kaptein var ikke helt fornøyet med detaljene. Han minnet oss om at vi noen dager også hadde fått egg til frokost og risengrynsgrøt til aftensmat. Dessuten ville han ha betalt for klesvask. Vi ble enige om at han kunne tilføye dette på regningen som han sluttelig skulle levere til administrasjonen på Verket.

Da dette var avklart, tok vi fatt på den lange veien hjem til våre kjære.

.


Dag 41: Broderkjeden

Fredag 20. mai 1814

I dag skulle det hele avsluttes. Et par formaliteter sto igjen, men dagen vil bli husket som en dag for oppbrudd og forsoning. Oppbrudd fordi mange skulle begynne på sine hjemreiser efter middag. Forsoning fordi mange representanter som under forhandlingene hadde stått på hver sin side og sagt vonde ord om motparten i kampens hete, rakte frem hendene og ønsket hverandre alt godt.

Efter vårt siste middagsmåltid sammen, gikk vi for siste gang opp i Rikssalen. Der ble protokollen lest opp og undertegnet av samtlige. Derefter holdt Presidenten en kort tale der han oppfordret oss til å skilles uten nag, da vi alle hadde hatt det samme mål, selv om vi hadde vært uenige om midlene. Denne oppfordring ble besvart med spontane rop fra alle kanter: "Alt glemt! Alle Venner! Hell for gamle Norge!" samt hurra-rop og håndklapp.

Den blide og vennlige sjøoffiser Jens Fabricius, som i tiden her på Eidsvoll ikke hadde sagt ett uvennlig ord om noen, men kun holdt seg til sak, oppfordret nå forsamlingen til å danne en vennskapskjede i Rikssalen. Vi knyttet en sammenhengende kjede ved å holde hverandre i hendene med armene i kors over brystet. Slik sto vi og sa i kor:

Enig og tro inntil Dovre faller!


Det var som en tung bør hadde falt av våre skuldre. Nå kunne vi skilles i fellesskapets ånd uten for mye tanker på de harde ord som tidligere hadde vært uttalt i denne sal i løpet av vår 40 dagers dont her på Eidsvoll Verk.     

19. mai 2014

Dag 40: Prinsen blir Konge

Torsdag 19. mai 1814

I dag møtte Riksforsamlingens medlemmer nærmest i gallaantrekk - offiserene i sine uniformer og prestene i prestekjoler, andre i embedsmannskledninger eller selskapsantrekk efter hva man hadde  tatt med seg til Eidsvoll. Nå skulle Christian Frederik bekrefte at han ville påta seg den tunge oppgaven å være Norges Konge.

Prinsen holdt en kraftfull og vakker tale og forkynte at han ville motta kronen som et fritt folk nå rakte ham. Derefter sverget han sin ed til konsitusjonen. Presidenten, professor Sverdrup, sto nå opp og oppfordret forsamlingen til å sverge troskap til vår nye konge. Det var et beveget øyeblikk og mange øyekroker var fuktige. Og dermed var prinsen blitt konge.



Da seremonien gikk mot slutten, nærmest ropte forsamlingen ut: «Gud velsigne gamle Norge og dets elskede Konge Christian Frederik!» I det samme lød kanonenes torden og hurrarop fra militæravdelingen utenfor.

Omkring klokken 1 kjørte vi til Eidsvoll kirke der Leganger holdt gudstjeneste. Efterpå var det servering i prestens have. Kongen spiste i lysthuset med noen av de fornemste tilstedeværende. Ved middagen som ble servert da vi kom tilbake til Eidsvoll Verk, var stemningen høy. Det ble sunget nye og gamle sanger: «Stig, Christian op paa Haralds Stol», «Storm-March» og «Normænds Ønsker». Og det ble skålt for vår nye konge. I dag var det ingen tvistigheter imellem de deputerte.