Thomas Bryn var sorenskriver i Østre Råbyggelaget (Aust-Agder) fra 1810 til 1816 og representerte Råbyggelagets amt på Eidsvoll i 1814. Denne bloggen dreier seg om hvordan han opplevde dette historiske året på den private, den embetsmessige og den nasjonale arena.

11. oktober 2014

Christian Frederik abdiserte i går

Tirsdag 11. oktober

Efter ønske fra Hans Kongelige Majestet reiste i går en delegasjon av 25 stortingsrepresentanter til hans residens på Bygdøy. Som man vel kunne vente, var Kongens ærende intet mindre enn å overlevere sin erklæring om abdikasjon.

De deputerte forteller i dag om en meget beveget stemning ved denne anledning. Da delegasjonens leder professor Niels Treschow skulle holde en kort innledningstale, var han så rørt at han helt mistet talens bruk, og det gikk ikke bedre med Christian Frederik selv. Han begynte med noen ord om hvor tungt det er for ham med denne skilsmisse fra et folk han hadde håbet å leve lykkelig i blant, men tårer kvalte efter hvert hans stemme. Ifølge biskop Christian Sørenssen gråt alle med ham. Han prøvde på nytt, men etter noen få ord avbrøt han seg selv og sa «Her er min avståelsesakt. Jeg kan ei tale mere!» Derpå ble erklæringen opplest og påtegnet av deputasjonen.

Havesalen på Bygdøy Kongsgård der delegasjonen fra Stortinget fikk overlevert Christian Frederiks abdikasjonserklæring.
[Bildet er hentet fra Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter. Eidsvollsmennene og deres hus].



Avståelsesdokumentet ble lest opp i dagens stortingsmøte. Jeg merket meg at Christian Frederik ikke erklærte at han avstår tronen til den svenske konge, men til det norske folk, det vil si Stortinget. Kanskje en ubetydelig detalj, men for Hans Kongelige Høyhet har nok dette vært viktig. Avslutningen er også verdt å merke seg. Der skriver Christian Frederik at han er betrygget av konstitusjonen som folket selv har gitt seg, og at den efter hans forhåpning vil bidra til at Norges frihet og selvstendighet står fast. Det ser nå ut til at dette er realistisk.

Det sies nå at Hans Kongelige Høyhet allerede i går kveld forlot Bygdøy i en lugger for senere å entre briggen "Allart" med kurs for Danmark. Efter 146 dager var det dermed uvegerlig slutt for denne unge og djerve monarks regjeringstid i Norge.

10. oktober 2014

En ikke helt knirkefri åpning

Lørdag 8. oktober

Fredag var de valgte stortingsrepresentantene samlet til sitt første møte i aulaen ved Christianias katedralskole. Dette var kun et forberedende møte der vi først og fremst skulle godkjenne fullmaktene som representantene hadde med seg fra sine respektive valgkretser. To av de deputerte ble avvist:  Kommerseråd Poul Broch fra Fredrikstad måtte avvises da byen bare hadde to valgmenn. Grunnlovens §57 forutsetter at det er minst tre valgmenn bak hver representant. Kjøpmann William Hansen fra Fredrikshald ble nektet godkjenning da han i forbindelse med den svenske okkupasjon av hans distrikt hadde avlagt en troskaps-ed til Sverige.

Dermed består vårt første storting av 77 representanter. Det kan kanskje ha historisk interesse å få vite hva slags personer dette er. Derfor nevner jeg at forsamlingen består av 18 bønder, 7 forretningsmenn, 2 skippere, 1 los, 18 biskoper og prester, 2 offiserer og 30 andre embedsmenn hvorav de fleste jurister. Som ved grunnlovsforhandlingene på Eidsvoll, er de nordligste amt ikke representert. Dette skyldes den hastighet hvormed innkallingen til dette ekstraordinære storting er skjedd.

Stortingets forhandlinger er lagt til Katedralskolen som sees til høyre på dette bildet. Gaten på tvers i forgrunnen er Dronningens gate og den kryssende gate er Tollbodgaten. Krigsskolen holder hus i bygningen midt i bildet. Der bor også eidsvollsmannen Diderich Hegermann (Akvarall av Anna Diriks).  

Den offisielle åpningen av Norges første storting skjedde i dag. Dette gikk ikke helt efter planen. Hans majestet kong Christian Frederik hadde i en skrivelse meddelt at han formedelst sykdom ikke kunne foreta Stortingets åpning slik Grunnloven bestemmer. Riktignok gir §74 anledning til at åpningen kan skje med stedfortreder, men noen sådan var ikke nevnt i skrivelsen. Da Kongen befant seg på Bygdøy, var man forhindret fra å diskutere saken med ham. Hva skulle man nå gjøre?

Efter en diskusjon ble en delegasjon sendt til statsrådenes kontor. Til alt hell viste det seg at man der allerede hadde mottatt manuskript til Kongens tale om rikets tilstand, - vi kan gjerne kalle det "Trontalen". Denne skulle egentlig holdes på mandag, men statsrådene forsto situasjonen og tok den nødvendige beslutning. Kort tid efter ankom statsråd Marcus Rosentkrantz i Stortingets sal, leste Kongens tale og erklærte Stortinget for åpnet.

7. oktober 2014

Det første Storting samles

Torsdag 6. oktober

Mye vann har rent i havet siden min forrige blogg, - og dessverre har det også rent blod. Som jeg og mine meningsfeller på Eidsvoll forutså, ville svenskene slett ikke akseptere den norske drømmen om å bli et selvstendig rike. Det ble krig med vårt nabofolk, og Karl Johan trengte, til tross for tapper motstand, inn i landet med sine tropper.

Etter et par ukers krig ble det heldigvis våpenhvile og en fredsavtale ble inngått den 14. august. Til Norges lykke gikk svenskene med på at grunnloven som ble vedtatt på Eidsvoll, fortsatt skal gjelde, - dog med de endringer som følger av at landet nå skal regjeres av den svenske konge. Disse endringer skal Stortinget nå diskutere og vedta.

Christiania sett fra øst. Etter maleri av Christian August Lorentzen fra 1792
 Dette er grunnen til at jeg nå atter er i Christiania. Av folket i Råbygdelaget ble jeg nemlig gitt den ære å være amtets representant ved dette ekstraordinære stortingsmøte. Det første møte skal være i morgen, men jeg har allerede i dag truffet flere av mine gamle venner fra tiden på Eidsvoll. Det skal visstnok være 20 av Riksforsamlingens medlemmer ved dette storting, hvor av jeg særlig vil trekke frem min gamle prinsipal Grev Wedel, min medboer på Brendsmørk prost Peter Hount og distriktslege Alexander Christian Møller fra Arendal. Jeg er imidlertid vel så glad for at mine venner Søren Abel og Hans Chrystie Reiersen er valgt fra Nedenes amt.




9. juni 2014

Søren Georg Abel

Søndag 5. juni 1814

Nå begynner vi å nærme oss. Vi har passert grensen mellom Bratsberg amt og Nedenes og befinner oss på Gjerstad prestegård tvende mil nord for Risør. Jeg sier vi, for min familie har kommet meg i møte på min hjemreise fra Eidsvoll.


Gjerstad prestegård med kirken i bakgrunnen. Bildet er tegnet i 1804 av fru Abels svoger Peder Mandrup Tuxen

Her i Gjerstad er vi gjester hos min venn Søren Georg Abel og hans vakre og livlige kone Anne Marie. Selv om Gjerstad prestegjeld ligger i Nedenes amt, så hører annekssognet Vegårdshei til mitt embedsdistrikt. For et par år siden var jeg i Vegårdshei i anledning en overformyndersak og overnattet da på gården Moland like ved kirken. Der møtte jeg Abel som også var ute i embeds medfør. Vi fant straks tonen og har siden vært gode venner. Våre hustruer er også blitt godt kjent.

Søren og Anne Marie har vært gift i 14 år og er velsignet med fem kjekke barn, fire gutter og én pike. Den eldste, Hans Mathias, er efter skikken oppkalt efter sin farfar som også var sogneprest her i Gjerstad. Den neste, Niels Henrik, er oppkalt efter sin morfar. Han er nå i sitt 12. år og en uvanlig kvikk og intelligent gutt. Derefter kommer Thomas Hammond,  Peder Mandrup Tuxen og Elisabeth Magdalene. Peder er oppkalt efter en dansk sjøoffiser som Søren Abel gjorde sitt bekjentskap med da han en tid var sogneprest i Finnøy ved Stavanger. Tuxen var sendt fra København for å organisere kystforsvaret i distriktet og han fikk da et nært forhold til den unge prestefamilien. Senere giftet han seg med Anne Maries søster.


Søren Georg Abel (f. 1772) og hans hustru Anne Marie Simonsen (f. 1781). Silhuett er klippet av Peder Mandrup Tuxen.

Søren Abel er en meget samfunnsinteressert sogneprest. Vi brukte derfor adskillig tid til å snakke om Norges nye grunnlov og den usikre tilstand landet nå har kommet inn i. Selv om jeg hadde sendt ham en ganske utførlig dagbok fra forhandlingene på Eidsvoll, var han umettelig i sin iver efter å få vite detaljer om hvordan det hele hadde forløpt.

På sin hjemmebane her i Gjerstad har Abel nedlagt et stort arbeid i å opplyse allmuen. Sammen med sin far stiftet han "Gjerestad Læseselskab" som bl.a. har gitt mange bønder tilgang til litteratur om godt landbruk og håndverk. Selskapet har nå rundt 80 medlemmer. Han har også bidratt til et bedre skolevesen ved å sørge for en bedre opplæring av skolelærerne i distriktet. Som et bidrag til dette, har Abel selv skrevet et hefte som heter "Religions-Spørsmaal med svar, indrettede edter de Unges Fatte-Evner".

Abel står også bak en spesiell innretning som har fått navnet "Det Gierrestadske oc Sønneløvske Sogneselskab". Dette selskap som har mer enn 100 medlemmer, deler ut premier til personer som har utmerket seg innen havebruk, husflid, håndverk og andre tilleggsnæringer. Selskapet har også bidratt til en avtale mellom allmuen og kirken om mer nøysomhet ved bryllupper og gravøl, - noe som nedenforstående forside på en utgave av Budstikken fra 1812 viser.


Dette nummeret av Budstikken fra 1812 inneholder en kunngjøring fra sogneprest Søren Georg Abel. Det første avsnittet lyder slik: "Forening imellem Beboerne i Gjerestads Hovedsogn, Nedenæs Leen, Christiansands Stift. Aar 1812, Søndags Morgen den 5te Juli vare efter Sognepræstens Opfordring Medhjælperne og underskrevne 25 Sognemænd, udnævnte af hele Almuen, forsamlede i Gjerestads Kirke, hvor da følgende Indskrænkninger i Henseende Bryllupper, Ligfærder og Klædesdragten bleve foreslaaede, vedtagne og fastsatte: ..."

4. juni 2014

Besøk på Kongsberg

Søndag 29. mai 1814

Jeg forlot Eidsvoll for en uke siden og er nå på Kongsberg på besøk hos min familie. Denne utskeielse er gjort mulig ved at stiftsamtmann Schouboe allernådigst har innvilget meg noen ekstra dager på hjemreisen efter den krevende deltagelse i Riksforsamlingens forhandlinger.


Kongsberg i første halvdel av 1800-tallet (Maleri av Joachim Frich)

Når jeg nå er på Kongsberg, vil jeg benytte anledningen til å fortelle litt om min familie her. Mine foreldre er født og oppvokst på Kongsberg. Min far, Thomas, er nå 57 år gammel og fortsatt i full vigør. Han arbeidet en mannsalder ved Sølvverket bl.a. som damstiger, men tiden efter verkets nedleggelse i 1805 har vært tung. Hans største glede er å musisere med sine venner i Sølvverkets orkester, - det såkalte bergsyngerkor. Orkesteret har enerett til å forestå musikalsk underholdning på Kongsberg, og dette gir derfor et nyttig tillegg til pensjonen. Selv spiller min far fiolin i orkesteret, og han påtar seg dessuten privattimer med noen av de kondisjonertes barn.

Bergmannsstaven til damstiger Thomas Bryn. Nedenfor håndtaket skimtes monogrammet til Christian VIII

Min mor, Anne Marie (f. Røste), er nå snart 59 år og begynner dessverre å skrante litt. Men så har hun da også satt 11 barn til verden. Av mine søsken er det seks som har vokst opp:
Anne Magdalene, nå gift med prokurator Hans Adolph Klenow og bosatt i Arendal.
Georgine Dorothea, gift med fullmektig Andreas Östergaard i København (nå separert).
Else Marie, nå gift med tollinspektør Ditlev Myhre og bosatt i Eidanger ved Porsgrunn.
Jørgen, tok juridicum i 1811 og er nå fullmektig ved Mynten i København.
Anne Karine, som vi gjerne kaller Kaja, er nå 17 år og bor ennå hjemme.
Peter, som nå er blitt en stor og kvikk gutt på 12 år.
Det er nå mer enn tre år siden jeg flyttet fra Kongsberg til Herefoss, så det var overordentlig hyggelig å se mor og far og mine to yngste søsken igjen.