Thomas Bryn var sorenskriver i Østre Råbyggelaget (Aust-Agder) fra 1810 til 1816 og representerte Råbyggelagets amt på Eidsvoll i 1814. Denne bloggen dreier seg om hvordan han opplevde dette historiske året på den private, den embetsmessige og den nasjonale arena.

9. juni 2014

Søren Georg Abel

Søndag 5. juni 1814

Nå begynner vi å nærme oss. Vi har passert grensen mellom Bratsberg amt og Nedenes og befinner oss på Gjerstad prestegård tvende mil nord for Risør. Jeg sier vi, for min familie har kommet meg i møte på min hjemreise fra Eidsvoll.


Gjerstad prestegård med kirken i bakgrunnen. Bildet er tegnet i 1804 av fru Abels svoger Peder Mandrup Tuxen

Her i Gjerstad er vi gjester hos min venn Søren Georg Abel og hans vakre og livlige kone Anne Marie. Selv om Gjerstad prestegjeld ligger i Nedenes amt, så hører annekssognet Vegårdshei til mitt embedsdistrikt. For et par år siden var jeg i Vegårdshei i anledning en overformyndersak og overnattet da på gården Moland like ved kirken. Der møtte jeg Abel som også var ute i embeds medfør. Vi fant straks tonen og har siden vært gode venner. Våre hustruer er også blitt godt kjent.

Søren og Anne Marie har vært gift i 14 år og er velsignet med fem kjekke barn, fire gutter og én pike. Den eldste, Hans Mathias, er efter skikken oppkalt efter sin farfar som også var sogneprest her i Gjerstad. Den neste, Niels Henrik, er oppkalt efter sin morfar. Han er nå i sitt 12. år og en uvanlig kvikk og intelligent gutt. Derefter kommer Thomas Hammond,  Peder Mandrup Tuxen og Elisabeth Magdalene. Peder er oppkalt efter en dansk sjøoffiser som Søren Abel gjorde sitt bekjentskap med da han en tid var sogneprest i Finnøy ved Stavanger. Tuxen var sendt fra København for å organisere kystforsvaret i distriktet og han fikk da et nært forhold til den unge prestefamilien. Senere giftet han seg med Anne Maries søster.


Søren Georg Abel (f. 1772) og hans hustru Anne Marie Simonsen (f. 1781). Silhuett er klippet av Peder Mandrup Tuxen.

Søren Abel er en meget samfunnsinteressert sogneprest. Vi brukte derfor adskillig tid til å snakke om Norges nye grunnlov og den usikre tilstand landet nå har kommet inn i. Selv om jeg hadde sendt ham en ganske utførlig dagbok fra forhandlingene på Eidsvoll, var han umettelig i sin iver efter å få vite detaljer om hvordan det hele hadde forløpt.

På sin hjemmebane her i Gjerstad har Abel nedlagt et stort arbeid i å opplyse allmuen. Sammen med sin far stiftet han "Gjerestad Læseselskab" som bl.a. har gitt mange bønder tilgang til litteratur om godt landbruk og håndverk. Selskapet har nå rundt 80 medlemmer. Han har også bidratt til et bedre skolevesen ved å sørge for en bedre opplæring av skolelærerne i distriktet. Som et bidrag til dette, har Abel selv skrevet et hefte som heter "Religions-Spørsmaal med svar, indrettede edter de Unges Fatte-Evner".

Abel står også bak en spesiell innretning som har fått navnet "Det Gierrestadske oc Sønneløvske Sogneselskab". Dette selskap som har mer enn 100 medlemmer, deler ut premier til personer som har utmerket seg innen havebruk, husflid, håndverk og andre tilleggsnæringer. Selskapet har også bidratt til en avtale mellom allmuen og kirken om mer nøysomhet ved bryllupper og gravøl, - noe som nedenforstående forside på en utgave av Budstikken fra 1812 viser.


Dette nummeret av Budstikken fra 1812 inneholder en kunngjøring fra sogneprest Søren Georg Abel. Det første avsnittet lyder slik: "Forening imellem Beboerne i Gjerestads Hovedsogn, Nedenæs Leen, Christiansands Stift. Aar 1812, Søndags Morgen den 5te Juli vare efter Sognepræstens Opfordring Medhjælperne og underskrevne 25 Sognemænd, udnævnte af hele Almuen, forsamlede i Gjerestads Kirke, hvor da følgende Indskrænkninger i Henseende Bryllupper, Ligfærder og Klædesdragten bleve foreslaaede, vedtagne og fastsatte: ..."

4. juni 2014

Besøk på Kongsberg

Søndag 29. mai 1814

Jeg forlot Eidsvoll for en uke siden og er nå på Kongsberg på besøk hos min familie. Denne utskeielse er gjort mulig ved at stiftsamtmann Schouboe allernådigst har innvilget meg noen ekstra dager på hjemreisen efter den krevende deltagelse i Riksforsamlingens forhandlinger.


Kongsberg i første halvdel av 1800-tallet (Maleri av Joachim Frich)

Når jeg nå er på Kongsberg, vil jeg benytte anledningen til å fortelle litt om min familie her. Mine foreldre er født og oppvokst på Kongsberg. Min far, Thomas, er nå 57 år gammel og fortsatt i full vigør. Han arbeidet en mannsalder ved Sølvverket bl.a. som damstiger, men tiden efter verkets nedleggelse i 1805 har vært tung. Hans største glede er å musisere med sine venner i Sølvverkets orkester, - det såkalte bergsyngerkor. Orkesteret har enerett til å forestå musikalsk underholdning på Kongsberg, og dette gir derfor et nyttig tillegg til pensjonen. Selv spiller min far fiolin i orkesteret, og han påtar seg dessuten privattimer med noen av de kondisjonertes barn.

Bergmannsstaven til damstiger Thomas Bryn. Nedenfor håndtaket skimtes monogrammet til Christian VIII

Min mor, Anne Marie (f. Røste), er nå snart 59 år og begynner dessverre å skrante litt. Men så har hun da også satt 11 barn til verden. Av mine søsken er det seks som har vokst opp:
Anne Magdalene, nå gift med prokurator Hans Adolph Klenow og bosatt i Arendal.
Georgine Dorothea, gift med fullmektig Andreas Östergaard i København (nå separert).
Else Marie, nå gift med tollinspektør Ditlev Myhre og bosatt i Eidanger ved Porsgrunn.
Jørgen, tok juridicum i 1811 og er nå fullmektig ved Mynten i København.
Anne Karine, som vi gjerne kaller Kaja, er nå 17 år og bor ennå hjemme.
Peter, som nå er blitt en stor og kvikk gutt på 12 år.
Det er nå mer enn tre år siden jeg flyttet fra Kongsberg til Herefoss, så det var overordentlig hyggelig å se mor og far og mine to yngste søsken igjen.