Thomas Bryn var sorenskriver i Østre Råbyggelaget (Aust-Agder) fra 1810 til 1816 og representerte Råbyggelagets amt på Eidsvoll i 1814. Denne bloggen dreier seg om hvordan han opplevde dette historiske året på den private, den embetsmessige og den nasjonale arena.

Om innleggene



På denne siden vil jeg legge ut tilleggsopplysninger om det som er berørt i innleggene. Av praktiske grunner er tekstene her lagt inn kronologisk med de nyeste tekstene øverst. Noen kildehenvisninger og lenker til tillegginformasjon på nettet vil også finnes her. Kildehenvisninger til selve innleggene vil du imidlertid finnes på siden "Om kildene".

5.6.1814 - "Søren Georg Abel"

Oppholdet hos Søren Abel er dokumentert gjennom et brev som Abel selv skrev til prosten Johan Ernst Gunnerius Krogh den 4. juni 1814 der han avslutter slik: "I Dag har jeg den agtværdige Bryhns Familie hos mig, min gamle Arentz med flere. De hilse dig samtligen, og jeg ej mindre med alle mine. ...".

Avsnittet om hvordan Bryn ble kjent med Abel er hentet fra Hans Gottfred Wangs erindringer der dette er beskrevet slik:
Vegaardsheiens Sogn var Annex til Gjærestad Præstegjæld, og i dette kald var Søren Georg Abel Sognepræst. Med ham gjorde Bryn Bekjendtskab paa en reise gjennem Districtet til Afholdelse af Overformynderithing, og jeg var da naturligvis med som Sekretær. Ogsaa Foged Bendz fulgte med for at afholde Skattething. Vi tog inn paa Gaarden Moland, tæt ved Sognets Kirke af samme Navn. Dette var et hyggelig Sted, pent og rent, som overalt i Vegaardsheien, og Stedets Beboere var hyggelige Folk. Præsten tog altid ind sammesteds, naar han havde Forretning ved Kirken.

Abel var en meget jovialisk Mand, og ved Sammenkomsten paa Moland ble Sorenskriveren og han strax gode Venner, der havde til Følge, at Sorenskriveren blev strængt paalagt at besøge Præsten snarest mulig paa Præstegaarden i Gjærestad, som laa et par mile fra Heirefos. Det varede heller ikke længe førend denne Invitation ble fulgt. Om Vinteren var det deiligt Føre, Sorenskriveren foer afsted og tog mig med. Der var Barsel hos Præsten hvortil Bryn og Frue var specielt indbuden tilligemed mig, der var ogsaa flere av Risørs formaaende Mænd tilstede saasom een Simonsen (Præstens Svoger), Henrik Fürst med Søster (Børn af den rige Kjøbmand Fürst i Risør), examinatus juris Carl Pene Nielsen (søn af Kjøbmand N. i Risør), senere sorenskriver i Numedal og Sandsvær, m.f.l.

For kildene til omtalen av Søren Abel vises til siden "Om kildene". 

29.5.1814 - "Besøk på Kongsberg"

Et brev fra TB til stiftamtmann Schouboe datert 9. juni viser at han brukte 2 1/2 uke på hjemreisen og at han hadde fått tillatelse til et "Ophold hos min Familie paa Østlandet" underveis. Det er ikke sagt noe mer presist om hvor dette oppholdet skjedde, men da hans nærmeste familie bodde på Kongsberg, må han ganske sikkert ha vært innom noen dager der. Han kan også ha hatt et opphold hos sin svigerfar i Drammen. Vi vet for øvrig at han var innom sogneprest Abel i Gjerstad rundt den 4. juni (se neste innlegg). Da hadde han familien med.

En hypotese for hjemreisen kan være at Susanne i løpet av måneden hadde reist med barna til Drammen. Der hadde hun både slekt og venner. Da Thomas kom fra Eidsvoll, har han møtt familien sin der og tatt en avstikker til Kongsberg før reisen gikk videre langs Den vestlandske postvei til Søndeled (og Gjerstad).

Flere detaljer om familien kan man bl.a. finne i boka om "Eidsvollsmennene - Hvem var de?" som ble utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening i mai 2014.

1.5.1814 - "Spionen på loftet"

Historien om spionen på loftet er i sin helhet hentet fra Bloms erindringer "Norges Statsforfatning i Aaret 1814", s. 159.

21.4.1814 - "Nok en hviledag"

Dette innlegget er basert på opplysninger i regningen som eieren av Brensmork sendte inn for dekning av sine utgifter etter at Riksforsamlingen var oppløst. Der er det opplyst at Jens Erichstrup hadde losji på gården f.o.m. den 16. april. Det framgår dessuten hva de spiste og drakk på husets bekostning.

17.4. 1814 - "En formiddagspassiar"

Besøket hos Aall og Grøgaard er nevnt i dagboken til Gustav Blom (s. 15):

Vi gik tidlig W/edel/ og E/go/ til J. Aall og Grøgaard, hvor vi tillige traf Bryn og havde der en opbyggelig Passiar - mødte paa Værket til Spiisning og ranglede om Eftermiddagen uden Interesse og vi gik hjem.
 Blom har riktignok i dagboken plassert dette møtet den 18. april, men det går tydelig fram at han i flere påfølgende dager har bommet litt på datoen. Jacob Aall (s. 80) skriver også om besøket denne søndagen:
Den 17de April tilbragtes med gjensidig Besøg af de Medlemmer, som vare enige i deres Anskuelser om Fædrelandets Stilling, og man aftalte med hverandre det Forhold, som burde iagttages under Afgjørelsen af den udsatte Quæstion. Grev Wedel, som denne Dag med Blom gjorde Grøgaard om Forfatteren et langt Besøg, fortalte ...

5.4. 1814 - "Mine medrepresentanter"

Beskrivelsen av veienes tilstand er nesten ordrett hentet fra Nicolay Wergelands skildring av reisen til Eidsvoll.

Når det gjelder Thomas Bryns reiserute og reisefeller, er det lite som er 100% sikkert. Den mest detaljerte beskrivelsen har Lauritz L. Bryn (1940). Han skriver at første etappe gikk til Jacob Aall "herresete Nes jernverk i Holt herred". Deretter skriver han:
Her har så sorenskriver Thomas Bryn overnattet, sannsynligvis også sogneprest til Vestre Moland, Jacob Grøgaard, som var valgt til 2nen representant for Nedenes, idet disse tre herrer starter sammen på reisen til Eidsvold fra Nes jernverk fredag den 1ste april. Det var en ufyselig dag med striregn, men reisen gikk ikke lenger denne dag enn til Egelands jernverk i Gjerstad herred, et par mil fra Risør. Neste dag, lørdag går reisen videre over Stathelle og Brevik til Porsgrunn. Dagen efter, søndag den 4de april, er herrene gjester på Borgestad, som eiedes av Jacob Aall - eidsvollsmannens onkel av samme navn - der har de sikkert været sammen med Jørgen Aall, Jacob Aalls bror, som var valgt til Porsgrunns representant.
     Mandag forestår en strabasiøs reise gjennom et vanskelig og kupert terreng til Larvik og videre langs Kongevein på raets høiderygg til Fyldpå skyss-skafferi i Slagen, et par mil fra Tønsberg, hvor overnatting har funnet sted.
Da dette er skrevet uten opplysning om kilder, er det vanskelig å stole helt på denne beskrivelsen. Noen detaljer stemmer dårlig med andre kilder. For det første sier Thomas Bryn i et brev at han venter de to andre representantene fra Råbyggelaget til Herefoss om kvelden den 29. mars for at de skal reise sammen derfra neste morgen. De er ikke nevnt i beskrivelsen som er sitert ovenfor, men det kan tenkes at de bare har reist sammen med Thomas Bryn til Arendal. Han måtte jo ta seg av et par rettssaker der før han kunne reise videre til Nes jernverk 31. mars eller 1. april.

Arild Stubhaug (2014) nevner i sin biografi om Jacob Aall ikke noe om at Thomas Bryn reiste sammen med ham til Eidsvoll. Han skriver flg.:
Jacob gjorde seg klar til å dra til Eidsvoll. I reisefølget hadde han med seg de to andre representantene fra Nedenes amt, sogneprest Hans Jacob Grøgaard og lensmann og gårdbruker Thor Reiersen Lilleholt, samt distriktslege A. C. Møller, som var valgt fra Arendal by. Før avreisen samlet Jacob disse representantene hjemme hos seg på Nes ...
I sine egne erindringer skriver Jacob Aall (1845) selv at han "havde været i Selskab paa Reisen med 5 Deputerede fra de nærmeste Districter ved hans Hjemsted". Dette kan ha vært de tre Stubhaug nevner og trolig eieren av Egelands verk, Henrik Carstensen, som også var eidvollsmann, men det skal altså ha vært én til. Kanskje dette var Thomas Bryn?

1.4. 1814 - "Endelig underveis"


24.3. 1814 - "Valgt med 23 stemmer"

Hvem som deltok i møtet i Bygland, framgår av protokollen eller "adressen" fra møtet. Disputten mellom Eivind Lande og Andreas Kjørboe framgår av flere biografier om Eivind. At det var sterk motstand mot svensk herredømme framgår av brevet som Schouboe skrev til Christian Fredrik den 25. mars. Dette er gjengitt under Originaldokumenter.

Samtalen mellom Bryn og Schouboe om en skyssordning for strekningen Arendal-Herefoss framgår av brev fra Bryn til Schouboe datert 27. juni. Han viser da til samtalen de hadde hatt på Løvdal. Uttalelsen om at Schouboe omtalte Ole Tveiten som "en kjempe fra oldtiden" er hentet fra brevet Schouboe skrev til Christian Frederik (se ovenfor).

19.3. 1814 - "Valg i Herefoss kirke"

Brevet som Thomas Bryn sendte til stiftamtmannen etter valget den 19. mars, viser at Reiersen kom til Nes kvelden før (se under originaldokumenter). Reiersen hadde en uke tidligere vært med på valget til utsendinger fra Landvik og Evje sogn, så det er ganske åpenbart at han og Bryn må ha gjennomgått hvordan møtet og valget skulle skje.

Det er ikke funnet noe dokumentasjon om hvordan møtet i Herefoss kirke ble varslet, men dette skjedde helt sikkert på kort varsel. Bryn er nemlig ukjent med tidspunktet for møtet to dager før (brev til stiftamtmannen datert 16. mars). Det er rimelig å tro at budstikken gikk rundt på en eller annen måte. Det var jo meget viktig at det møtte i alle fall 12 selveiende bønder i kirken denne dagen.

Matrikkelgårdene i Herefoss sogn. Underskriverne på valgmøtet er merket med rød prikk

At "adressen" som ble skrevet til regenten, er skrevet av Thomas Bryn, ser vi av håndskriften. Originalen viser at den var skrevet på forhånd, klar for opplesning. Det var nemlig avsatt plass til navnene på de to valgte personene, - disse er tilføyet etterpå med annet blekk.

Seremonien i kirka er skildret på grunnlag av brev til prestene fra regenten om hvordan det hele skulle arrangeres. Vi vet ikke hvor mange som møtte i kirka, men det kan tenkes at det var ganske få siden det var hele tre fra Bjorvatn og to fra Åmli (i sørenden av Herefossfjorden) og fire fra området rundt kirken. Kartet nedenfor viser den geografiske fordelingen av underskriverne.






12.3.1814 - "Vintyggeren"

Innlegget er i hovedtrekk basert på Hans Gottfried Wangs erindringer (se "Om kildene"). Rammen med feiring av fødselsdagen er oppdiktet, men Wang omtaler både selskapelig samvær med fogden og de musikalske aktivitetene på Nes.

I et tidligere innlegg skrev jeg at den nye fogden tiltrådte rundt årsskiftet, men et brev fra TB til Stiftamtmannen datert 16. mars viser at Peter Ludvig Munthe Bull som hadde vært fogd i Råbyggelaget siden 1812, fortsatt var i Herefoss rundt den 12. mars. Han må imidlertid ha forlatt stedet kort tid etter for TB ble samme måned konstituert som fogd for en periode.

Om huskonsertene på Nes skriver Wang flg. i sine erindringer:

"... jeg havde lært at spille Fløite, Sorenskriveren, der medens han var i Chr.ania, var medlem af det musikalske Lyceum, spillede en udmærket Violin og hans Hustru spillede Harpe. ... Vi spillede ofte sammen, men næsten hver Aften, naar der var god Tid, og Sorenskriveren var i godt Humør, spillede han og Nielsen Duetter." [Nielsen var skriverkarl hosTB i 1813].

TBs far, Thomas Thomassen Bryn, spilte fiolin i Kongsbergs Sølvverks "bergsyngerkor" - som først og fremst var et orkester. Ensemblet hadde kongelig privilegum som stadsmusikanter på Kongsberg fra 1784.

Hans Gottfried Wang (1796-1883)
Det Ankerske Fideikommis var et slags holdingselskap som ble opprettet da Bernt Anker (1746-1805) døde. Det skulle sørge for fortsatt drift av Ankers mange virksomheter til beste for hans arvinger. Thomas Bryn var sekretær for dette fideikommiset i en periode, - ganske sikkert etter initiativ fra sin arbeidsgiver, grev Wedel Jarslberg, som var gift med Bernt Ankers niese. Erik Thurmann var forstander ved "Det Ancherske Waisenhus" i Kristiania.

Til slutt legger jeg til at Hans Gottfried Wang etter flere ganske ulike stillinger og bosteder til slutt havnet i Tønsberg på 1830-tallet. Han var der en markant person i bybildet. Han hadde en stilling som underfogd, men drev dessuten et trykkeri og startet en av Tønsbergs første aviser, "Tønsberg Tidende", i 1840. Wang var dessuten initiativtaker til etableringen av "Tønsberg Håndverks- og Industriforening" som ble stiftet  i 1849. Han representerte Tønsberg på Stortinget i perioden 1851-1853.


10.3.1814 - Et valg i Schlegels ånd

Det åpne brevet fra Christian Frederik ble trykket i Kristiania i et stort opplag og sendt i flere eksemplarer til høyere embetsmenn i distriktene som biskoper, amtmenn og militære øverstkommanderende. Disse sendte så brevene videre til sine underordnede, - i noen tilfelle med påskrifter for egen regning eller detaljer om hvordan valgen skulle foretas lokalt.

Professor Johan Frederik Schlegel er grundig omtalt i boka til Ola Mestad: Frihetens forskole, Professor Schlegel og eidsvollsmennenes læretid i København. Pax forlag, 2013.

8.3.1814 - En strabasiøs hjemreise

Innlegget er i basert på et brev fra Thomas Bryn som finnes i Stiftsamtmannens arkiv ved Statsarkivet i Kristiansand. Brevet er gjengitt på siden "Originaldokumenter".

Kartet har jeg selv laget. Flere kilder forteller at vinterveien gikk om Mjåvatn, men traséen som ble valgt fra Mjåvatn til Herefoss er ikke beskrevet i detalj. Jeg har valgt å følge veien som er tegnet inn på amtskartet fra midten av 1800-tallet.

27.2.1814 - På skitur

Dette innlegget er i sin helhet basert på Hans Gottfried Wangs erindringer. Han skriver der om en skitur med sin prinsipal Thomas Bryn og drengen Olve Aslaksen. Den er ikke tidfestet, men da Olve ikke lenger var dreng på Nes i 1814, må turen ha vært et av de foregående år. Beskrivelsen av TBs antrekk er slik: Han havde klædt sig med Ridebukser, Reisestøvler, og en tysk Kallemuks Kavai". En kavai er en frakk og "kallemuk" et tett ullstoff omtrent som dyffel.

Deler av innlegget er så og si identisk med det som står i Wangs erindringer, men er omskrevet noe bl.a. med en retrospektiv form. Jeg benytter anledningen til å legge til avsnittet der Wang beskriver sine første renn ned den aktuelle bakken:

Der var i nærheden en høi Bjergnab, som havde Navnet "Brændevinsnuten", af den svimlende bratte Højde, der kunde være 70-80 Fod høi, og den bratteste Side udgjorde en Vinkel af omtrent 70 Grader til et Stykke nedenfor Midten, men dernedenfor var den, i en 12 Fods Høide aldeles vertikal. Paa denne Bjergnab kravlede Olve op og satte afsted udover den. Sorenskriveren raabte til ham, at han ikke maatte fare afsted, dersom han ikke havde lyst til at brække Halsen, men Olve agtede ikke paa den Advarsel. Han kom kjæk ned, uden mindste meen paa noget Lem. Skriveren applauderede ham og spurgte mig om jeg turde gjøre han dette efter. Jeg vægrede mig, men Olve kom hen til os og forsikrede mig at jeg trygt kunde vove mig afsted, da der nedenfor Knatten laa en dyb Snefon saa jeg ikke skulde støde mig om jeg faldt. "Rend du Gut", sa han. "æg spaar dæg du stænd". Nu vel, jeg fattede Mod, foer afsted op paa Toppen af Knatten, satte udover og tumlede noksaa pent i den omtalte Snefane. Skriveren og Olve lo, men jeg lod mig ikke forbløffe. Opmuntret af Olve, der forsikrede mig, at jeg vilde staae næste Gang, foer jeg atter afsted og ganske rigtig, stod ligesaa tappert som Olve.



21.2.1814 - Kapellanen

Det var gudstjeneste i Herefoss om lag én gang i måneden, og kirkeboka viser at i februar 1814 var den eneste gudstjenesten denne søndagen. At Reiersen var en meget god prekentaler, vet vi av flere kilder. Han ble sogneprest til Nesodden i 1815 og til Kråkstad i Østfold i 1825. I 1820 skrev biskopen i sin visitasprotokoll at Reiersen var "en meget veltalende og for si Embede nidkjær Mand". Også andre biskoper roste hans talegaver i sine visitasprotokoller.

Familien Reiersens tid i København er ikke detaljert beskrevet. Av Niels Aalls kopibok framgår imidlertid at denne innflytelsesrike forretningsmannen med bopel på Ulefoss i Telemark skrev en rekke brev til Hans Reiersens far, Jens Reiersen, i perioden 1799-1807. De viser at Niels Aall og Jens Reiersen hadde tette bånd, og at Aall bl.a. brukte Reiersen som en viktig informant om forholdene i hovedstaden. Hans og hans søsken også flyttet til Danmark, framgår av den danske folketellingen fra 1801. Den viser at Hans selv da var skoleelev i Århus.

Formuleringen om at kong Frederik hadde ofret vårt kjære fedreland for å unngå at han selv skulle bli redusert til en "friherre av Jylland", er hentet fra ett av brevene som Niels Aall sendte til Jens Reiersen. Det er vel og merke skrevet på et langt tidligere tidspunkt enn februar 1814, men kunne nok ha falt også på dette tidspunkt.

Reisen som Christian Frederik foretok til Trondheim, er så pass utførlig beskrevet andre steder at jeg vil kommentere det nærmere her.


11.2.1814 - Tanker ved en ovn fra Froland


I en branntakst fra 1852 er det nevnt at hovedbygningen hadde "i alt 10 værelser og et pakloft, kjøkken quistkammer og 2 forstuer" og videre at det "I værelserne er tilsammen 8 jernkakkelovner, hvoraf 3 er tre etagers og de øvrige 5 er 2 etages". Det er ikke kjent at huset ble bygget på mellom 1814 og 1852, men dette er ikke utenkelig. Da Lars Hess Bing (sorenskriver 1806-1810) kjøpte gården er det nemlig nevnt 7 kakkelovner.

Opplysningene om ovnene fra Frolands verk og familiene Classen og Smith er hentet fra Arne Nygård-Nilssen (1944): Norsk jernskulptur, bd. 2, Axel Coldevin (1950): Norske storgårder, bd. 2 og fra bind 2 av bygdeboka for Herefoss.

Kunstneren Ole Nilsen Weierholt (1718–1792) er en av de meste kjente treskjærere på Sørlandet fra 1700-tallet. I tillegg til arbeider som han utførte for jernverkene, er han kjent for sin kirkekunst. Flere detaljer om Weierholt kan man finne bl.a. i Norsk biografisk leksikon eller i Sigrid E. Nilsen (1992): "Glemte mestere. Kirkekunst og inventar i gamle Nedenes prosti" som er tilgjengelig på nettet her.

TBs nøysomme bruk av ved framgår av Hans Gottfried Wangs livserindringer der han skriver: "Jeg laa f.ex. i den strængeste Kulde om Vinteren i et Værelse som ikke var opildet hele Dagen, kun med et tyndt uldent Tæppe til Overbredsel om Natten, og om Morgenen, naar jeg vaagnede, var der, af Aandedrættet, rundtom mit Hoved opdynget en hel Snefan med Riim, ...".


4.2.1814 - Tingmøter i Vegusdal og Lille-Topdal


Ryktene som lensmannen hadde hørt, er basert på en omtale av dette i Krog Steffens (1908:374). Der står flg.:

"Den første Efterretning om Kielerfreden bragtes til Almenhedens Kundskab i en forvansket Form, idet Bladet «Tiden» 25 Januar lod udsende et Extrablad med den glade Tidende, at Freden endelig var afsluttet uden at dog Betingelserne nærmere kunde opgives. [...] Jacob AALL havde i Glæde over den første meddelse ladet Extrabladet opslaae paa et Sted, hvor Folk kunde have Anledning til at læse den gode Nyhed, men Dagen efter den første Posts Ankomst blev den virkelige Sandhed fortalt ham af en Ven i Arendal, og «Glæden over Fredsbudskabet gik over til bitreste Bekymring».  

Hvem Jacob Aall hadde snakket med i Arendal og akkurat hva som ble sagt, er ikke kjent, men Arendal var en viktig havneby, så det er tenkelig at informasjonen kan ha kommet fra Danmark.



Olve Aslaksen Oland skal vi høre mer om senere. Det er Hans Gottfried Wang, Bryns skriverdreng, som i sine erindringer forteller at Olve hadde vært dreng på Nes. I protokollen fra månedstinget i februar står at han hadde betalt en gjeld på 200 daler til Jens Pedersen Sauebekkdalen.



Opplysningen om at det ble utbetalt 5-10 skuddpremier pr. år er hentet fra Bing (1809:19). Han skriver at i perioden 1799-1808 ble utbetalt skuddpremie for 41 voksne og 15 halvvoksne og mindre bjørner, samt for 6 voksne og 16 mindre ulver.
 

28.1.1814 - Freden har kommet

Historien om at Tidens ekstrautgave ble slått opp på husveggen ved jernverket, er hentet fra Nes Verk som lå noen mil øst for Froland Verk. Det var brukseieren Jacob Aall som slo ekstranummeret av Tiden opp på et sted hvor "Folk kunde have Anledning til at læse den gode Nyhed" [Steffens 1908:374]. 

Vi vet ikke nøyaktig når og hvordan informasjonen om Kiel-traktaten kom til Herefoss. Ekstranummeret kom imidlertid ut den tirsdag 25. januar. Postvognen til Sørlandet gikk fra Kristiania på tirsdager kl 1200. Hvis vi forutsetter at bladet ble sendt til abonnentene på Sørlandet med første post, burde dette nummeret være i Froland i løpet av torsdag den 27.

22.1.1814 - Efterrettelige og uefterrettelige efterretninger

Til de kondisjonerte i Herefoss kan vi i tillegg til Thomas Bryn regne med: Fogden Nils Astrup, distriktslegen Fredrik Gottllieb Hoppe og vertshusholderen Jens Jensen Minsted. I denne sammenhengen hadde det også betydning at de kondisjonerte i Evje vest for Herefoss gjerne reiste gjennom Herefoss når de skulle til byen. Dette gjaldt i alle fall sorenskriveren og sognepresten.

Kristiansands Adresse-Kontoirs Efterretninger var én av Norges første aviser. Den ble etablert i 1790, men hadde et mindre avbrekk i 1812. Budstikken kom ut med sitt første nummer i april 1808. Til å begynne med ble bladet utgitt av en regjeringskommisjon med sete i Kristiania som ble oppnevnt i forbindelse med Napoleonskrigen. I 1810 ble kommisjonen nedlagt og Budstikken ble i stedet organ for Det kongelige Selskab for Norges Vel. Tiden ble lansert 28. januar 1808. Bladet ble tidlig et talerør for nasjonale idéer. Her ble det agitert for at Norge måtte få både eget universitet og en egen nasjonalbank. Bladet gikk i 1811 inn pga. dårlig økonomi, men kom i gang igjen i 1813. Bladet var nå mindre opprørsk, og etter at Niels Wulfsberg fikk et godt forhold til Christian Frederik ble det brukt som stattholderens informasjonsorgan vis-à-vis det norske folk.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Her kan du skrive spørsmål og kommentarer til innleggene: