Dag 41: Broderkjeden

Fredag 20. mai 1814

I dag skulle det hele avsluttes. Et par formaliteter sto igjen, men dagen vil bli husket som en dag for oppbrudd og forsoning. Oppbrudd fordi mange skulle begynne på sine hjemreiser efter middag. Forsoning fordi mange representanter som under forhandlingene hadde stått på hver sin side og sagt vonde ord om motparten i kampens hete, rakte frem hendene og ønsket hverandre alt godt.

Efter vårt siste middagsmåltid sammen, gikk vi for siste gang opp i Rikssalen. Der ble protokollen lest opp og undertegnet av samtlige. Derefter holdt Presidenten en kort tale der han oppfordret oss til å skilles uten nag, da vi alle hadde hatt det samme mål, selv om vi hadde vært uenige om midlene. Denne oppfordring ble besvart med spontane rop fra alle kanter: "Alt glemt! Alle Venner! Hell for gamle Norge!" samt hurra-rop og håndklapp.

Den blide og vennlige sjøoffiser Jens Fabricius, som i tiden her på Eidsvoll ikke hadde sagt ett uvennlig ord om noen, men kun holdt seg til sak, oppfordret nå forsamlingen til å danne en vennskapskjede i Rikssalen. Vi knyttet en sammenhengende kjede ved å holde hverandre i hendene med armene i kors over brystet. Slik sto vi og sa i kor:

Enig og tro inntil Dovre faller!

Det var som en tung bør hadde falt av våre skuldre. Nå kunne vi skilles i fellesskapets ånd uten for mye tanker på de harde ord som tidligere hadde vært uttalt i denne sal i løpet av vår 40 dagers dont her på Eidsvoll Verk.