Thomas Bryn var sorenskriver i Østre Råbyggelaget (Aust-Agder) fra 1810 til 1816 og representerte Råbyggelagets amt på Eidsvoll i 1814. Denne bloggen dreier seg om hvordan han opplevde dette historiske året på den private, den embetsmessige og den nasjonale arena.

17. mai 2014

Dag 38: Kongevalget

Tirsdag 17. mai 1814

Dagen begynte med opplesning av noen forslag som var innkommet fra enkelte deputerte. Forslagene ble dels overlatt til redaksjonskomitéen dels til det første ordinære Storting.

Det neste punkt var valg av Konge. Tollprokurør Omsen som var medlem av konstitusjonskomitéen og sognet til det såkalte Unionspartiet i Riksforsamlingen, foreslo at kongevalget ble utsatt. Falsen, Rambech og Jersin leste opp en betenkning som gikk ut på at kongevalget måtte skje straks.  Ved votering ble dette siste forslag tatt til følge.

Valget skjedde på den måten at enhver representant skulle diktere sitt valg til protokollen. De to representanter som avga sine vota først, var ingen ringere enn kammerherre Peder Anker og sorenskriver Christian Magnus Falsen. Da disse to var fremtredende eksponenter for hver sin fløy, kan det være av interesse å gjengi hva de dikterte:

Anker: Da vi alle ere uvidende om vores nærværende politiske Stilling i Europa, saa troer jeg det er rigtigst og forsigtigst ikke at stemme for noget Kongevalg i dette Øjeblik, men derimod anholde hos PrindsRegenten at han, indtil videre, vedbliver Bestyrelsen af Kongeriget Norge efter den af Rigsforsamlingen sanctionerede Constitution. Efterat denne min Mening var anført til Protocollen fandt Rigsforsamlingen, som Lov, at jeg skulde nævne en Konge; og vælger jeg da naturligviis PrindB Christian Frederik.

Falsen: Jeg vælger strax Prinds Christian Frederik baade fordi jeg troer at han er den eneste, der kan redde Staten fra Anarchie og fordi jeg veed at det, saavidt min Kundskab strækker, er Nationens almindelige Ønske. Jeg vælger Ham saameget hellere som hans Egenskaber dertil, etter min Overbeviisning, fuldkommen qvalificere ham.

Derefter fulgte de øvrige vota som naturlig nok og heldigvis var langt kortere. Flere av Unionspartiet ga uttrykk for det samme som Anker, nemlig at valget burde utsettes, men når det ikke var flertall for dette, så støttet man Christian Frederik. Selv stemte jeg ganske enkelt slik:

Bryn: Hans Kongelige Højhed Prinds Christian Frederik vælges til Norrigs Konge i Overeensstemmelse med den her antagne Constitution

Da alle hadde avgitt sin stemme, kunngjorde Presidenten at prins Christian Frederik var enstemmig valgt til Konge av Norge. Forsamlingen reiste seg da og utropte:
Lenge leve Norges utvalgte Konge!
 Derefter skulle det velges en deputasjon som formelt skulle overlevere Riksforsamlingens avgjørelse i denne sak til Hans Kongelige Høyhet personlig. Dette valg ble overlatt til Presidenten som denne dag var professor Sverdrup. Deputasjonen besto av 21 personer, og jeg selv hadde æren av å være blant de utvalgte. Vi fikk straks audiens. Presidenten holdt en kort tale og overrakte vår nye Konge dokumentet som meddelte resultatet av valget. Christian Frederik var tydelig rørt og holdt en liten takketale der han bl.a. sa at:
«Det verk er fullført som skal grunnfeste det norske folks lykke. Konstitusjonen er et Palladium for folkets frihet, som selv urettferdighet og vold ikke ustraffet skal overlaste».

1 kommentar:

  1. Hipp hurra for Knut Bryn som på en så fin måte har levendegjort historien om grunnlovsdugnaden på Eidsvoll!
    Tusen takk!

    SvarSlett

Her kan du skrive spørsmål og kommentarer til innleggene: