Dag 29: Statsborgerskap og embedsmenn

Søndag 8. mai 1814

I dag holdt jeg mitt hovedinnlegg ved Riksforsamlingen. Den arroganse som man ofte har kunne føle hos det danske embedsverk og hos mange av de dansker som bekler embedsstillinger i Norge, har overbevist meg om at det hadde vært best om embedsstillinger var forbeholdt norske borgere. Til diskusjonen av § 53 leverte jeg derfor inn en skriftlig forestilling.

Jeg var ganske nervøs da min forestilling ble lest opp, og mye kunne sikkert ha vært sagt bedre, men jeg var likevel fornøyet med mitt innlegg. Min meningsfelle i mange spørsmål, Jacob Aall, var slett ikke fornøyet. Men det er vel greit at vi ikke er enige i ett og alt.
  

§ 51
Statsraadets Medlemmer og de Embedsmænd, som ere ansatte ved dets Contoirer, Gesandter og Consuler, Over-Øvrigheds-Personer, Regimenters og andre militaire Corpsers Chefer, Commandanter i Fæst ninger, og Højstbefalende paa Krigsskibe kunne, uden foregaaende Dom, afskediges af Kongen, efterat han derom har hørt Statsraadets Betænkning. Hvorvidt Pension bør tilstaaes afskedigede Embedsmænd afgiøres af det næste Stor-Thing; imidlertid nyde de to tredie Dele af deres forhen havte Gage. Andre Embedsmænd maae ej uden efter Dom afsættes, ej heller mod deres Villie forflyttes.

Det ble diskusjon om flere detaljer i denne paragraf der jeg har notert meg at Dahl, Heiberg, Diriks, Sverdrup og Hount hadde vektige innlegg. Paragrafen ble til slutt antatt med to endringer. For det første ble «Over-Øvrigheds-Personer» endret til «civile og gejstlige Over-Øvrigheds-Personer». For det annet ble begynnelsen av nest siste setning endret til «Hvorvidt Pension bør tilstaaes de saaledes afskedigede Embedsmænd». 

§ 52
Saasnart Tronarvingen har fyldt sit attende Aar er kan berettiget til at tage Sæde i Statsraadet, dog uden Stemme eller Ansvar
 

Denne paragraf ble enstemmig antatt.

§53
Norsk Borger er, efterat have svoret Constitutionen, enhver der har fyldt det 18de Aar, taler Landets Sprog, enten er indfødt af norske Forældre eller har været bosat i Riget i fem Aar. De fremmede, som nu ere bosatte i Riget og sværge Constitutionen, samt de nu ansatte Embedsmænd ansees for norske Borgere

Til denne sak hadde jeg selv skrevet og innlevert en forestilling der jeg argumenterte sterkt for innfødsretten, dvs. at bare innfødte nordmenn kan ansettes som embedsmenn. Jeg gjorde likevel unntak for professorer og leger da vi på disse områder ennå en tid vil være avhengige av utenlandske fagpersoner. Fra denne forestilling gjengir jeg noen avsnitt nedenfor. Hele mitt skriftlige innlegg finnes under Originaldokumenter:

Norge og Danmark utgjorde én stat, ett moralsk legeme, som for alle innvortes og utvortes anliggender skulle ha felles interesse. Ikke desto mindre ble Norges nytte i mange og viktige henseender forsømt og tilsidesat.

Norges sønner kunne ikke fullføre sin videnskapelige utdannelse i fødelandet selv, for dette ble lenge, mot Nordmannens ofte gjentagne røst, nektet et Universitet.

Nye nærings- og industrigrener, handel og skipsfart måtte ikke utvikle seg her, for Danmark ville beholde og beholdt alle slike mulige fordeler for seg selv.

Normennenes private saker og anliggender, så vel som det som angikk det offentlige, ble i alminnelighet behandlet langsomt og likegyldig, eller tildels henlagt uten avgjørelse.

Spør man nå efter årsaken, må denne, efter min mening, unektelig søkes i at nordmenn kun såre sjelden hadde adgang til Statens viktigste embeder.


Jeg konkluderte mitt innlegg med å foreslå flg. tilføyelse til § 53:

«Dog skal ingen Udlænding, under Navn af Norsk Borger, og enten han har opholdt sig Iænge eller kort i Norge, men allene Norsk Indfødte, og de der ere fødte af Norske Forældre, der enten nu opholde sig, eller efterlade sig Ejendomme og Besiddelser i Norge, have Adgang til Statens offentlige Embeder, undtagne Professorer og Læger, hvortil Udlændinge maae beskikkes, saalænge de tilkommende Storting eller lovgivende Repræsentant- Forsamlinger finder saadan Undtagelse nødvendig og passende».

Det ble også lest opp innlegg fra Jørgen Aall og prost Middelfart. Den efterfølgende debatt endte med at Konstitusjonskomitéen ble bedt om å komme med en ny innstilling til denne paragraf.

§ 54

Stemmeberettigede ere kun de norske Borgere, som have fyldt 25 Aar. Derfra undtages:

1) De, der nyde Understøttelse af Fattigvæsenet
2) Tienestetyende, og de, som blot leve af Dag-Arbeide
3) Haandverkssvende og Drenge
4) Fabrik-Arbeidere, og Huusmænd som ikke eje deres paaboende Pladser
5) Matroser og Soldater, som ikke have faste Ejendomme

Flere mente at bare de som var i besittelse av fast eiendom burde være stemmeberettiget. Den efterfølgende diskusjon konkluderte også med at paragrafen ble returnert til Konsitusjonskomitéen for ny overveielse.