Dag 15: Om kvinnene i Råbyggelaget

Søndag 24. april 1814

Jeg var til middag på Verket i dag. Blant aviser og tidsskrifter som er lagt ut for at vi skal kunne holde oss orientert om hva som skjer rundt oss, falt mitt blikk på siste utgave av Budstikken. Der fant jeg siste del av fogd Bulls beskrivelse av Råbyggelaget med råd til landallmuen om mulige forbedringer i landbruket. Om kvinnene i mitt sorenskriveri har han denne rosende beskrivelse: 

Fruentimmerne har i stuen hver sin krakk eller skammel å sitte på, innrettet som en kiste og forsynt med lås. Der har de sitt sytøy og strikketøy slik at de ved en minste ledige stund kan finne det frem. Kvinnene står intet tilbake i forhold til mannfolkene i flittighet og dugelighet. De tilbereder en mengde lin og lintøy. I dødsbo finner man ofte ett til to dusin linserker og en mengde tørkler, og i tillegg selges en stor del lin.

Ved stadig å skifte sitt linundertøy holder folk seg meget renslige. Fnatt, skabb og annen urenslighet finnes ikke.

Med den såkaldte hvitsøm og annen smukk åpen søm som fruentimmerne har lært seg og lærer hverandre, pryder de sine trøyer i brystet og på halskraven. For øvrig består kvinnenes og mennenes pynt bare av selvvirket tøy som de selv forstår å farve rødt, grønt, brunt og blått i tillegg til svart.

Kvinne- og mannsdrakter fra Åmli i Østre Råbyggelaget. Akvarell av Johannes Flintoe fra ca. 1830

Alt dette kjenner jeg igjen. Det var morsomt å lese denne beskrivelsen når jeg nå er så langt hjemmefra. Det er nesten så man får en smule hjemlengsel. Det sies at vi nå har omtrent 14 dager igjen her på Eidsvoll. Mon det ...