Dag 13: Brev til og fra omverdenen

Fredag 22. april 1814

I dag fikk jeg et bekymringsfullt brev fra min venn Erik Thurmann. Han er som tidligere nevnt, en av Christianias mest ansette kjøpmann. Han og Grev Wedel fikk i 1808 ansvar for å lede den såkalte Provideringskommisjonen som skulle sørge for å sikre Norges forsyninger bl.a. med korn. Jeg ble kjent med ham da jeg i en tid var kommisjonens sekretær.

I brevet forteller Thurmann at det nå går fæle rykter i Christiania om Grev Wedel. De går blant annet ut på at han med alle midler forsøker å få bøndene i Riksforsamlingen over på sin side. Han skal ikke gå av veien for bruke bestikkelser for å sanke stemmer i viktige saker og for å bli valgt inn i de rette komitéer. Om natten reiser - iflg. ryktene - Wedels agenter rundt om til bonderepresentantenes bosteder for overtale dem til å stemme som Wedel. Blant disse agenter blir Blom, Aall og jeg selv nevnt.

Jeg er tilbøyelig til å betrakte disse underlige påstander utelukkende som kuriosa, men det bekymringsfulle er at de ganske sikkert er en del av en organisert svertekampanje. For at Wedel skulle bli kjent med innholdet, viste jeg brevet til Blom.

Selv har jeg brukt dagen til å fullføre mitt lange brev til Søren Abel. Brevet var også ment som en hilsen til min kjære kone med orientering om hva hennes gemal er involvert i her på Eidsvoll, så jeg ba Abel sende brevet videre til Herefoss.

I margen på brevet til Søren Abel står flg.: PS. Jeg beder Dem endeligen ved første Post, efter Gjennemlæsning, at sende dette til min Kone, for at spare mig for dobbelt Skriverie, jeg har imidlertid underrettet hende derom.