Dag 30: Mer om embedsmenn og stemmerett

Mandag 9. mai 1814

I dag fortsatte diskusjonen av §53 om hva som skal menes med begrepet "norsk borger". Dette har iflg. §39 blant annet betydning for hvem som kan ansettes i embetsstillinger. Konstitusjonskomitéen fremla på grunnlag av gårsdagens forhandlinger et forslag til ny tekst. Da denne etter fleres mening i for stor grad åpnet for at utlendinger kunne bli godkjent som norske borgere, ble det også i dag diskusjon om denne paragrafen. Jeg holdt selv et lengre innlegg i debatten.

Konstitusjonskomitéen la derefter frem et noe endret forslag til §54 om stemmeretten. Også om dette forslaget ble det noe diskusjon. Til slutt behandlet vi komitéens forslag til §§55-59 med bl.a. bestemmelser om organiseringen av valgene til nasjonalforsamlingen.

Ved behandlingen av den omstridte §53 foreslo Konstitusjonskomitéen at denne paragrafens innhold ble flyttet til §39 med denne ordlyd:

§ 39
Kongen vælger og beskikker, efter at have hørt sit Statsraad, alle gejstlige, civile og militaire Embedsmænd. Til Embeder i Staten skulle alene udnævnes de norske Borgere, som bekjende sig til den evangelisk Lutherske Religion, have svoret Constitutionen Troeskab og tale Landets Sprog, samt:

a) ere fødte i Riget af Forældre, der da vare Statens Undersaatter; eller
b) ere fødte i fremmede Lande af norske Forældre, som paa den Tid ikke vare en anden Stats Undersaatter; eller
c) som nu have stadigt Ophold i Riget; eller
d) som herefter opholde sig der i 10 Aar; eller
e) som af Storthinget vorde naturaliserede

Dog kunne Fremmede beskikkes til Professorer, Lærere ved lærde Skoler, Læger og Consuler paa fremmede Steder. De Kongl. prinser maae ej beklæde civile Embeder.

Da dette forslag var presentert, var det særlig sorenskriver Weidemann og jeg selv som tok til motmæle. Weidemann foreslo til pkt. c) at kun de fremmede som nå oppholder seg i landet og har sverget ed til Norges selvstendighet burde ha samme rettigheter som de innfødte nordmenn, og ikke de som ville vente og se hvordan det gikk med landets selvstendighet. Om pkt. d) og e) mente han at fremmede heretter måtte aldeles utelukkes fra embeder for å forebygge at vi får tyskere til oberster og hollandske kaperkapteiner til byskrivere, og at innfødte genier blir fortrengt til stillinger i Kautokeino! [Det som er skrevet med rødt, er som vanlig hentet fra min dagbok].

Som nevnt innledningsvis holdt jeg selv et lengre innlegg der jeg argumenterte sterkt for at bare norske borgere kunne ansettes i embedsstillinger. Her er noen utdrag av innlegget, som også ble levert skriftlig [se under Originaldokumenter]:

Jeg kan fremdeles ikke bifalle at utlendinger for adgang til Statens offentlige embeder unntagen som professorer og leger (...). En fortegnelse over de i Norge værende kandidater, danske jurister, personelle kapellaner og overflødige sakførere, - og over de nordmenn som av nødvendighet befinner seg i København, og som alle nå visst nok skynde seg tilbake til sitt kjøre fødeland, ville man uten tvil finne antallet tilstrekkelig.

Den i går fremsatte begrunnelse om at en dansk embedsmann etter vielse med en norsk fruentimmer, kunne ønske seg ansatt i Norge, kan neppe komme i betraktning. Slike tilfeller ville bli sjeldne da kvinnen vanligvis flytter til mannen og ikke omvendt.

Skulle vi nu få danske statsråder og danske overøvrigheter, ville vi komme under en slags dansk regjering som vi ikke trenger. Skal vi være selvstendige, bør vi være til gagns og ikke la oss regjere og kommandere av utledninger.

Konstitusjonskomitéens forslag ble tatt opp til votering, og alle underpunktene a) - e) ble vedtatt. Pkt. d) dog mot 36 stemmer.


. 

§ 52
Saasnart Tronarvingen har fyldt sit attende Aar er kan berettiget til at tage Sæde i Statsraadet, dog uden Stemme eller Ansvar
 

Denne paragraf ble enstemmig antatt.

§53
Norsk Borger er, efterat have svoret Constitutionen, enhver der har fyldt det 18de Aar, taler Landets Sprog, enten er indfødt af norske Forældre eller har været bosat i Riget i fem Aar. De fremmede, som nu ere bosatte i Riget og sværge Constitutionen, samt de nu ansatte Embedsmænd ansees for norske Borgere

Til denne sak hadde jeg selv skrevet og innlevert en forestilling der jeg argumenterte sterkt for innfødsretten, dvs. at bare innfødte nordmenn kan ansettes som embedsmenn. Jeg gjorde likevel unntak for professorer og leger da vi på disse områder ennå en tid vil være avhengige av utenlandske fagpersoner. Fra denne forestilling gjengir jeg noen avsnitt nedenfor. Hele mitt skriftlige innlegg finnes under Originaldokumenter:

Norge og Danmark utgjorde én stat, ett moralsk legeme, som for alle innvortes og utvortes anliggender skulle ha felles interesse. Ikke desto mindre ble Norges nytte i mange og viktige henseender forsømt og tilsidesat.

Norges sønner kunne ikke fullføre sin videnskapelige utdannelse i fødelandet selv, for dette ble lenge, mot Nordmannens ofte gjentagne røst, nektet et Universitet.

Nye nærings- og industrigrener, handel og skipsfart måtte ikke utvikle seg her, for Danmark ville beholde og beholdt alle slike mulige fordeler for seg selv.

Normennenes private saker og anliggender, så vel som det som angikk det offentlige, ble i alminnelighet behandlet langsomt og likegyldig, eller tildels henlagt uten avgjørelse.

Spør man nå efter årsaken, må denne, efter min mening, unektelig søkes i at nordmenn kun såre sjelden hadde adgang til Statens viktigste embeder.


Jeg konkluderte mitt innlegg med å foreslå flg. tilføyelse til § 53:

«Dog skal ingen Udlænding, under Navn af Norsk Borger, og enten han har opholdt sig Iænge eller kort i Norge, men allene Norsk Indfødte, og de der ere fødte af Norske Forældre, der enten nu opholde sig, eller efterlade sig Ejendomme og Besiddelser i Norge, have Adgang til Statens offentlige Embeder, undtagne Professorer og Læger, hvortil Udlændinge maae beskikkes, saalænge de tilkommende Storting eller lovgivende Repræsentant- Forsamlinger finder saadan Undtagelse nødvendig og passende».

Det ble også lest opp innlegg fra Jørgen Aall og prost Middelfart. Den efterfølgende debatt endte med at Konstitusjonskomitéen ble bedt om å komme med en ny innstilling til denne paragraf.

§ 54

Stemmeberettigede ere kun de norske Borgere, som have fyldt 25 Aar. Derfra undtages:

1) De, der nyde Understøttelse af Fattigvæsenet
2) Tienestetyende, og de, som blot leve af Dag-Arbeide
3) Haandverkssvende og Drenge
4) Fabrik-Arbeidere, og Huusmænd som ikke eje deres paaboende Pladser
5) Matroser og Soldater, som ikke have faste Ejendomme

Flere mente at bare de som var i besittelse av fast eiendom burde være stemmeberettiget. Den efterfølgende diskusjon konkluderte også med at paragrafen ble returnert til Konsitusjonskomitéen for ny overveielse.