Thomas Bryn var sorenskriver i Østre Råbyggelaget (Aust-Agder) fra 1810 til 1816 og representerte Råbyggelagets amt på Eidsvoll i 1814. Denne bloggen dreier seg om hvordan han opplevde dette historiske året på den private, den embetsmessige og den nasjonale arena.

11. februar 2014

Tanker ved en ovn fra Froland

Torsdag 10 februar, 1814


Vi bor i et temmelig stort hus her på Nes, - i alle fall når jeg sammenligner med mitt enkle barndomshjem på Kongsberg. Her er 13 værelser med smått og stort, og det sier litt om størrelsen at vi har 8 støpejernsovner.

De fleste ovnene er fra Frolands Verk som ligger 1 ½ mil øst for Herefoss. Flere av dem er rene kunstverk. Sognepresten har fortalt meg at ovnen her i stuen viser den romerske visdomsgudinnen Minerva. Det er godt å ha henne med seg når jeg grubler på vanskelige saker som trenger min avgjørelse.

Etasjeovn fra Frolands verk som fortsatt står i stua på Nes. Den er fra siste halvdel av 1700-tallet. Ovnsrelieffene er i rokokkostil og kunstneren bak er sannsynligvis Ole Nilsen Weierholt som bl.a. arbeidet for jernverkene i Froland og på Nes ved Tvedestrand.
(Foto og opplysninger om ovnen fra Stan Reed ved Nes jernverksmuseum).




Jernverket i Froland er 50 år gammelt og har hatt både lønnsomme og vanskelige år. I tillegg til ovner har kanonkuler vært en spesialitet. Det kunne man tro var en god forretningsidé i disse krigstider. Generalkrigskommisær Johan Frederik Classen var eneeier av verket i noen årtier før han døde i 1792.

Nå bestyres verket av Classens niese, madam Magdalena Maria Smith. Om henne kan jeg si at vi har to ting felles. Hun var født på Kongsberg som meg og hun har dessuten bodd her på Nes i en del år! Forklaringen på det sistnevnte, er at hun bare 17 år gammel giftet seg med sorenskriverens fullmektig, Hans Smith. Han hadde kjøpt Nes i 1774. Senere overtok han sorenskrivertjenesten. Han var en hård mann som til slutt ble suspendert fra sitt embede, men økonomisk led han ingen nød. På dette tidspunkt var han nemlig eneeier av jernverket.

Jernverket i Froland. Midt i det venstre bildet ser vi smeltehytta med masovnen. I forgrunnen på det høyre bildet ser vi muligens noen kullmiler. Helt t.h. skimtes taket på hovedbygningen. (Etter to akvareller malt av Lars Berg i 1831).

Mens jeg sitter her og hører at knitrer godt i ovnen fra Frolands Verk, tenker jeg at naboskapet til verket fører med seg både gode og mindre gode forhold. Bøndene har plikt til å levere ved og trekull til verket. Det meste av transporten skjer om vinteren. Det fører til at veien mellom Herefoss og Froland som regel er godt oppkjørt, selv når det er dyp sne. Det mindre gode er at vedprisene her i Herefoss er høye. Vi må derfor bruke veden med nøysomhet. Skriverdrengen spurte i kveld om å få fyre i ovnen på sitt sovekammer, men slik luksus kan vi altså ikke unne oss. 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Her kan du skrive spørsmål og kommentarer til innleggene:

Legg inn en kommentar