Thomas Bryn var sorenskriver i Østre Råbyggelaget (Aust-Agder) fra 1810 til 1816 og representerte Råbyggelagets amt på Eidsvoll i 1814. Denne bloggen dreier seg om hvordan han opplevde dette historiske året på den private, den embetsmessige og den nasjonale arena.

10. oktober 2014

En ikke helt knirkefri åpning

Lørdag 8. oktober

Fredag var de valgte stortingsrepresentantene samlet til sitt første møte i aulaen ved Christianias katedralskole. Dette var kun et forberedende møte der vi først og fremst skulle godkjenne fullmaktene som representantene hadde med seg fra sine respektive valgkretser. To av de deputerte ble avvist:  Kommerseråd Poul Broch fra Fredrikstad måtte avvises da byen bare hadde to valgmenn. Grunnlovens §57 forutsetter at det er minst tre valgmenn bak hver representant. Kjøpmann William Hansen fra Fredrikshald ble nektet godkjenning da han i forbindelse med den svenske okkupasjon av hans distrikt hadde avlagt en troskaps-ed til Sverige.

Dermed består vårt første storting av 77 representanter. Det kan kanskje ha historisk interesse å få vite hva slags personer dette er. Derfor nevner jeg at forsamlingen består av 18 bønder, 7 forretningsmenn, 2 skippere, 1 los, 18 biskoper og prester, 2 offiserer og 30 andre embedsmenn hvorav de fleste jurister. Som ved grunnlovsforhandlingene på Eidsvoll, er de nordligste amt ikke representert. Dette skyldes den hastighet hvormed innkallingen til dette ekstraordinære storting er skjedd.

Stortingets forhandlinger er lagt til Katedralskolen som sees til høyre på dette bildet. Gaten på tvers i forgrunnen er Dronningens gate og den kryssende gate er Tollbodgaten. Krigsskolen holder hus i bygningen midt i bildet. Der bor også eidsvollsmannen Diderich Hegermann (Akvarall av Anna Diriks).  

Den offisielle åpningen av Norges første storting skjedde i dag. Dette gikk ikke helt efter planen. Hans majestet kong Christian Frederik hadde i en skrivelse meddelt at han formedelst sykdom ikke kunne foreta Stortingets åpning slik Grunnloven bestemmer. Riktignok gir §74 anledning til at åpningen kan skje med stedfortreder, men noen sådan var ikke nevnt i skrivelsen. Da Kongen befant seg på Bygdøy, var man forhindret fra å diskutere saken med ham. Hva skulle man nå gjøre?

Efter en diskusjon ble en delegasjon sendt til statsrådenes kontor. Til alt hell viste det seg at man der allerede hadde mottatt manuskript til Kongens tale om rikets tilstand, - vi kan gjerne kalle det "Trontalen". Denne skulle egentlig holdes på mandag, men statsrådene forsto situasjonen og tok den nødvendige beslutning. Kort tid efter ankom statsråd Marcus Rosentkrantz i Stortingets sal, leste Kongens tale og erklærte Stortinget for åpnet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Her kan du skrive spørsmål og kommentarer til innleggene: