Thomas Bryn var sorenskriver i Østre Råbyggelaget (Aust-Agder) fra 1810 til 1816 og representerte Råbyggelagets amt på Eidsvoll i 1814. Denne bloggen dreier seg om hvordan han opplevde dette historiske året på den private, den embetsmessige og den nasjonale arena.

9. april 2014

Gjest hos Christian Frederik

9. april 1814

Nå har jeg vært i Christiania et par dager. Det har vært hyggelig å treffe gamle kjente, men høydepunktet har utvilsomt vært middagsselskapet hos Hans Kongelige Høyhet prins Christian Frederik, - eller Regenten som nå er hans tittel. Vi var ganske mange som hadde den ære å sitte ved hans taffel, men han tok seg likevel tid til ta hver av oss i hånden og veksle noen ord med oss. Han ville gjerne vite hvordan reisen min hadde forløpt og spurte om hvordan den nasjonale stemningen i Råbyggelaget var. Jeg merket at jeg ble litt nervøs, så jeg svarte nok ganske kort.


Prins Christian Frederik av Danmark. Stattholder i Norge fra mai 1813

Middagen fant sted i Hans Høyhets bolig, Paléet, ned mot Bjørviken. Det er en temmelig stor bygning, men slett ikke prangende. Maten var heller ikke overdådig. Regenten ønsker nok å gi inntrykk av en viss nøysomhet nå i disse vanskelige tider. Det var som sagt, mange gjester. Hele regjeringsrådet var der, biskop Peder Bugge var der og en prest til som heter Claus Pavels. Han er visst ganske nært knyttet til Hans Høyhet. I tillegg til undertegnede deltok også en del andre deputerte på vei til Eidsvoll: Prosten Peter Hount fra Fredrikshald, men opprinnelig fra Kristiansand, byfogd Christian Diriks fra Larvik, sogneprest Hans Jacob Grøgaard fra Moland ved Arendal, lege Alexander Møller fra Arendal by og Jacob Aall.

I kretsen rundt Hans Høyhet var det en løftet stemning. I den andre enden av lokalet gikk samtalene noe mer lavmælt for seg. Det ble naturlig nok konversert adskillig om landets vanskelig situasjon, men det var likevel en merkbar optimisme i salen. De fleste så for seg at Norge vil kunne stå på egne ben. Dette var ikke en anledning der det passet seg å snakke positivt om Carl Johan, for å si det slik.



Paléet ble bygget av kjøpmannen Christian Anker midt på 1700-tallet og var kongebolig fra 1806. Paléet lå i det området som i dag er øst for Oslo Børs og vest for Jernbanetorget.

Under reisen hit har jeg hatt flere samtaler med Jacob Aall. Han er slett ikke overbevist om at den bølgen av selvstendighetstanker som vi nå opplever, er til det beste for landet. Han er mildt sagt skeptisk til Christian Frederiks ambisjoner. Noen mener at han er en slu politiker som planlegger å føre Norge tilbake til Danmark. Han er jo selv arving til den danske krone. Andre hvisker om at han er en urealistsk charlatan som ønsker å spille en helterolle i et nasjonalromatisk skuespill. Dette tenkte jeg på da jeg var på vei til kveldens selskap.

Da jeg senere på kvelden gikk tilbake til mitt losji, tenkte jeg at slike karakteristikker passer dårlig. Jeg fikk nemlig et godt inntrykk av Christian Frederik. Kanskje den diskusjon som nå rører seg om ham, egentlig er en del av et maktspill med flere dimensjoner enn jeg har innsikt i? Samtidig gjerlder det at man ikke lar seg blende av et sjarmerende vesen. Det skal bli både nyttig og hyggelig å snakke med min tidligere sjef, grev Wedel Jarlsberg, når vi kommer til Eidsvoll.

I dag tar jeg nemlig fatt på siste etappe av min reise, - til Eidsvoll!

5. april 2014

Mine medrepresentanter

Tirsdag 5. april 1814

I går reiste vi gjennem Laurvig og Jarlsberg grevskaper. Veiene her ser ut som bølger på havet nå. Sledene gikk opp og ned, støt for støt, hump i hump. Jeg var virkelig utilpass, nærmest sjøsyk, da vi endelig var fremme ved gårsdagens endestopp, skysstasjonen Fyllpå. Gården med dette pussige navnet ligger like nordvest for Tønsberg. Det var enkle forhold, men jeg skal ikke klage. Natten før bodde jeg nemlig virkelig standsmessig på Borgestad ved Porsgrunn, den fornemme eiendommen til Jacob Aalls onkel - som for øvrig også heter Jacob Aall. Det var en avstikker fra den egentlige reiserute, men absolutt verdt å bruke tid på.

Slik var reiseruten til Thomas Bryn iflg. boka til Lauritz L. Bryn fra 1940 (se  "Om innleggene" og "Om kildene"). Overnattingsstedene er markert med svarte felt. Omtalen er imidlertid uten kildehenvisninger og det er derfor usikkert om overnattingsstedene er helt korrekte.

Jeg har tidligere fortalt litt om mine medrepresentanter fra Råbyggelaget, men nå som jeg er blitt bedre kjent med dem, er det på tide å si litt mer om hva slags karer dette er. Som sorenskriver er jeg vant til å omgås bønder, men disse to er nok noe utenom det vanlige. Den mest spesielle er Ole Knutsen Tveiten fra Valle i Setesdal. Han er 56 år gammel og en pen mann til tross for en kraftig nese. Ole er en uvanlig tettbygd og sterk kar. Absolutt en man ikke legger seg ut med. Han er ikke ukjent med den heller usiviliserte skikk å avgjøre tvister med voldsomme nevekamper. For 15-20 år siden ble han selv trukket inn i et slagsmål der det også ble trukket kniv. Det endte tragisk for Oles motstander. Han satte livet til. Ole ble først dømt for drap, men saken gikk helt til Høyesterett, og der ble han frikjent fordi udåden ble regnet som nødverge.

Ole har et vinnende vesen og snakker like lett med folk enten de er husmenn eller embedsmenn. Hans kanskje noe manglende respekt for øvrighetspersoner førte en gang til rettsforfølgelse. Etter at en domsavsigelse var lest opp på et tingmøte, skjelte han ut sorenskriveren for dårlig arbeid. Dermed vanket det tiltale for injurier og saken ble tatt til retten, men det endte til slutt med forlik.

Gården Tveiten i Valle. Den eldste delen av hovedhuset skal være fra 1500-tallet. Husets 2. etasje ble kanskje bygget på nettopp i 1814. Det er i alle fall en tradisjon for at det fine gjesterommet der var noe som Ole Tveiten fikk innredet etter at han kom hjem fra Eidsvoll. Gårdstunet er nå en del av Setesdalsmuséet.


Eivind Thorkildsen Lande fra Bygland er jevngammel med Ole og har også andre likheter med ham, men om han kanskje ville tapt en nevekamp med ham, så er han flinkere med hendene på andre måter. Han er kjent som en dyktig spillemann, og han lager dessuten vakre bruksgjenstander i tre.

Eivind vokste opp i små kår og måtte tidlig ut å tjene til livets opphold på egen hånd. Før han stiftet familie reiste han mye omkring for å søke tjeneste. Han hadde således gjort seg godt kjent i både Agder og Telemark. Om vinteren hadde han flere ganger vært på skipsarbeid i Skien. Gården Lande kom han til ved å gifte seg med odelsjenta Gyro Torsdatter. Faren hennes satte seg naturlig nok i mot at hun skulle ta en slik jordløs mann, men Eivind stakk rett og slett av med Gyro. Han fortalte meg en underholdende historie om hvordan han fikk hjelp av broren til å lure foreldrene.

Ølbolle som er dekorert av Eivind Lande i 1809. Bollen er nå på Norsk Folkemuseum. Foto: Haakon Michael Harriss

I tillegg til å drive Øvre Lande og et par tilleggsbruk har han både sagbruk og smie. Dessuten har han den ansvarsfulle tjenesten som tømmermerker for kjøpmann Ole Klausen Mørch i Kristiansand. Mørch er for øvrig en av de kristiansanderne vi vil møte på Eidsvoll om noen dager.

Men i dag går reisen til Strømsø der jeg ser frem til å besøke min svigerfar Mads Lind.

1. april 2014

Endelig underveis


Fredag 1. april 1814

Nå er det åtte travle dager siden jeg sist skrev på denne bloggen. Da jeg ble valgt til det ærefulle vervet som riksforsamlingsrepresentant, var det meget som skulle ordnes på kort tid. Først måtte jeg til Arendal der jeg skulle avvikle noen rettsmøter som jeg hadde fått ansvar for. Men akk, – det tok lenger tid enn planlagt, så til tross for at jeg var der i to dager, sto de mest brysomme sakene igjen. Altså ny utsettelse til den 30. mars.

Arendal var i lang tid en av Norges aller fremste sjøfartsbyer. Byen hadde mange redere og en stor handelsflåte. En viktig eksportartikkel var tømmer og trelast fra skogene i Råbyggelaget, Nedenes og Vest-Telemark (Utsnitt av John W. Edys bilde fra 1800)
Så hjem igjen der jeg hadde knapt to dager til å forberede mitt fravær på. Jeg skulle ha med så mange slags klær: Vinterklær og sommerklær, klær for sure reisedager og for høytidelige anledninger. Jeg hadde ingen sikker informasjon om hva som skulle skje eller hvor lang tid mitt fravær ville bli. Jeg måtte også ha in mente at sledeføret kanskje ville være borte når jeg kom tilbake. I så fall må all bagasje fraktes med kløv det siste stykket. Heldigvis fikk jeg hjelp og gode råd fra Susanne.

De tjenestlige sakene som sto for døren, skulle overlates til sorenskriver Andreas Kjørboe i Vestre Råbyggelaget, men da han bor langt unna, hadde vi gjort en avtale om at min 18 år gamle skriverdreng Hans Gottfried Wang skulle være hans nestkommanderende. Han måtte som sådan ta ansvaret for en del av de daglige oppgaver på kontoret her i Herefoss. Bl.a. er det innkalt en rekke vitner som kort tid etter min avreise er ventet til Nes for å gjennomgå avhør i en omfattende sak. Hans Gottfried vil sikkert gjøre en god jobb, men han måtte få en grundig orientering, – ikke minst om grensene for sine fullmakter.

Det siste problemet som måtte løses før min avreise, var behovet for reisepenger. Reisen skulle skje på det offentliges bekostning, men jeg skulle legge ut både for meg selv og mine medrepresentanter fra Råbyggelaget. Det var mer enn min kasse kunne tåle. Løsningen ble å sende skriverdrengen ut på nok en ekspressreise til stiftamtmannen i Kristiansand. Han reiste fra Herefoss på mandag og var tilbake tirsdag eftermiddag med en anvisning på 200 daler.

Avskrift av brevet fra stiftamtmann Schouboe. En anvisning på 200 riksdaler N.V. tilsvarte ca. 100 riksdaler sølvverdi eller ca. 50 bancodaler. Det var Napoleonskrigen og den vanskelige kommunikasjonen med Danmark som hadde gjort det nødvendig å utstede nye valutaenheter. Dette var også noe av årsaken til den konflikten som kom opp for bytingsretten i Arendal.

Tirsdag kveld kom så de to herrer Eivind Torkjellsen Lande og Ole Knutsen Tveiten fra Vestre Råbyggelaget for å reise sammen med meg til Eidsvoll. Grytidlig dagen efter la vi i vei med Arendal som første stopp. Der måtte mine reisekamerater ta seg en fridag mens jeg satte retten i Arendal byting med ingen ringere enn byfogden selv, kanselliråd Nils Berg, og en av byens fremste kjøpmenn, Peter Herlofsen, på tiltalebenken. Saken skal jeg ikke beskrive i detalj, men det dreide seg om manglende oppfyllelse av avtaler av økonomisk karakter. Tvisten skyldes endringen av pengesystemet i 1813 med introduksjon av de nye riksbankdaler samtidig som de gamle riksdaler fortsatt er i bruk. De høye herrer hadde lest de aktuelle kontrakter med et skrått blikk og tolket alt til fordel for seg selv. Det var ikke holdbart.

Målet for neste etappe på reisen var Nes jernverk. Der møtte vi en forsamling av deputerte fra Nedenes amt og Arendal by: Jernverkseieren selv, Jacob Aall, sogneprest Hans Jacob Grøgaard fra Vestre Moland, lensmann Thor Reiersen Lilleholt fra Holt og distriktslege Alexander Christian Møller fra Arendal. Nå har vi gjort unna én etappe til og jeg befinner meg på Egelands jernverk i Søndeled. Det har vært en sur dag med mye regn, – men vi er underveis!

Den herskapelige boligen til eieren av Nes jernverk


24. mars 2014

Valgt med 23 stemmer

Torsdag 24. mars 1814

I går var endelig den store dagen kommet da Østre og Vestre Råbyggelaget skulle velge representanter til det høytidelige møte på Eidsvold den 10. april. Møtet ble holdt i Løvdal, en grend som ligger ved Byglandsfjorden godt og vel 5 mil fra Herefoss.

Vinterstemning ved Byglandsfjorden

Forsamlingen besto av 32 utsendinger, to fra hver menighet i amtet, og ble ledet av Stiftamtmann Oluf Borch de Schouboe. Av utsendingene eller valgmennene var det bare to embetsmenn, Andreas Kjørboe som er sorenskriver i Vestre Råbyggelaget, og undertegnede. I tillegg var det en håndfull bondelensmenn blant valgmennene. Nå som jeg er konstituert fogd for hele amtet, var det nyttig å møte lensmennene fra de vestre distrikter.

Det tok tid før alle de langveisfarende utsendingene var på plass, så det ble god tid til å samtale om den politiske situasjonen og fremtidsutsiktene for vårt fedreland. Viljen til å motsette seg svensk herredømme var til å ta og føle på.

Før valget holdt Schouboe en tale der han fortalte om betydningen av det som nå skulle skje, og redegjorde for hvordan valget skulle foregå. En av de aktuelle kandidater var sorenskriver Kjørboe som representerte Evje menighet. Da hans navn kom på banen, ble det uro i forsamlingen. Eivind Torkjellsen fra Lande i Bygland talte kraftfullt mot Kjørboe og kom med påstander som grenset til det injurierende. Det viste seg at det hadde vært en konflikt mellom disse herrer i forbindelse med et arveoppgjør et par år tidligere. Even mente han var behandlet uriktig og en prosess efterpå viste at han hadde rett. Kjørboe tok selvsagt til motmæle, men dette var nok ikke bare en konflikt mellom disse to. Kjørboe har tydeligvis mange uvenner i sitt distrikt.

Da stemmene ble tellet opp, viste det seg at jeg fikk 23 stemmer, Eivind Lande fikk 19 og Ole Knutsen fra Tveiten i Valle fikk 15 stemmer. Jeg har dermed fått det ærefulle verv å delta ved det historiske møtet på Eidsvoll sammen med disse to bønder.



Samtaler med Schouboe

Etter møtet fikk jeg anledning til å snakke med Schouboe på tomannshånd. Jeg benyttet anledningen til å minne ham om behovet for å etablere en fast og forutsigbar skyssordning mellom Arendal og Herefoss. Han fortalte at fogden i Nedenes amt «var beordret til at sammentræde med Fogden i Raabøigdelauget, for at lægge Plan til en ordentlig Skyds-Indretning mellem Arendal og Heirefos».

Vi slarvet også litt om de bøndene som ble valgt til å representere Råbyggelaget på Eidsvoll. Særlig Ole Tveiten fra Valle var litt av en framtoning, – ikke spesielt høy, men uvanlig sterk og tettbygd. Han var en lederskikkelse på sin ganske spesielle måte. «En kjempe fra oldtiden», som Schouboe uttrykte det.

[Les mer om kildene som dette innlegget er basert på under "Om innleggene" og "Originaldokumenter"]

19. mars 2014

Valg i Herefoss kirke

Lørdag den 19. mars

I går aftes dukket kapellanen Hans Chr. Reiersen opp her på Nes. Han fortalte at det dagen etter, dvs. i dag lørdag den 19. mars, endelig skulle velges utsendinger til amtsmøtet i Bygland i neste uke. Han beklaget så meget den utilstrekkelige informasjon om dette, men nå hadde han varslet en del av de gårdene han hadde passert på veien hit, og regnet med at budstikken gikk rundt.


Slik kunne en enkel budstikke se ut i 1814. Inne i hylsen kunne det legges en skriftlig melding. Hver bygd hadde sin faste rute for sirkulasjon av budstikka når viktige beskjeder raskt skulle nå ut til alle gårdene.

Vi snakket også om hvordan høytideligheten i kirken skulle foregå, og Reiersen ba meg forberede en slags protokoll fra møtet. Den skulle inneholde en fullmakt fra menigheten som de to valgmennene skulle ta med seg til amtsmøtet, og dessuten en ærbødig hilsen til Regenten. Vi diskuterte innhold og formuleringer slik at jeg kunne gjøre det meste ferdig på forhånd.

Det var en spesiell stemning da vi samlet oss i kirken i dag. Kapellanen talte kraftfullt om at det norske folk nå var løst fra sin troskaps ed til Kong Frederik, og at vår nye regent, prins Christian Frederik som odelsbåren til Norges trone, i denne vanskelige tid vil verne om statens sikkerhet. Talen ble avsluttet ved at han høyt og tydelig spurte: «Sverger Dere å hevde Norges selvstendighet, og at våge liv og blod for det elskede fedreland?» Menigheten holdt fingrene i været og svarte «Det sverger vi, så sant hjelpe oss Gud og hans hellige ord!»

Etter en kort bønn ble det holdt valg på utsendinger til amtsmøtet. Valget falt på lensmannen og meg. Jeg leste så opp teksten jeg hadde skrevet. Den sluttet omtrent slik:

Således, høybårne Fyrste, nedlegger vi i dypeste underdanighet vår alvorlige stemme for Dem ved de menn som efter det forestående valg på gården Løvdal i Bygland den 23de denne måned – hvortil sorenskriver Thomas Bryn og lensmann Gunder Knutsen Retterstøl er utnevnt og gitt fullmakt av Herefoss sogns menighet – skal møte ved den for Norge viktige høytidelighet på Eidsvoll den 10de april førstkommende, for å delta i bestemmelsen av Norges regjeringsform.
 .........
Herefoss sogns kirke i Østre Råbyggelaget i Christiansands Stift, den 19de mars 1814.

Deretter ble dokumentet undertegnet av kapellanen og meg samt 15 andre av de tilstedeværende.
 
Dokumentet er underskrevet av sorenskriveren, kapellanen, distriktslegen, lensmannen og 12 bønder. Fem av bøndene har skrevet under uten hjelp, mens det ved syv av underskriftene står "med vedholden Pen". Hele dokumentet finnes i Digitalarkivet i originalversjon og transkribert.

Etter at jeg nå var formelt valgt som utsending til amtsmøtet i neste uke, ble det avgjørende for meg å få en godkjenning fra stiftamtmannen til å utsette rettsmøtene i Arendal den 23. ds. Med en gang jeg kom hjem fra kirken, skrev jeg derfor et nytt brev til ham der jeg ba om hans medhold. Samtidig skrev jeg til de berørte sakførere om utsettelsen. Da dette var gjort, sendte jeg skriverkarlen av gårde de 5½ milene til Kristiansand som ekspressbud med brevene. Han fikk streng beskjed om at han måtte oppsøke Stiftamtmannen i morgen formiddag – selv om det er en søndag – for å få hans svar med tilbake til Herefoss. Så får jeg bare håpe at denne skyndsomme prosess går som planlagt.
[Brevet som Thomas Bryn sendte til stiftamtmannen, kan du lese under "Originaldokumenter"]