Besøk på Kongsberg

Søndag 29. mai 1814

Jeg forlot Eidsvoll for en uke siden og er nå på Kongsberg på besøk hos min familie. Denne utskeielse er gjort mulig ved at stiftsamtmann Schouboe allernådigst har innvilget meg noen ekstra dager på hjemreisen efter den krevende deltagelse i Riksforsamlingens forhandlinger.

Kongsberg i første halvdel av 1800-tallet (Maleri av Joachim Frich)

Når jeg nå er på Kongsberg, vil jeg benytte anledningen til å fortelle litt om min familie her. Mine foreldre er født og oppvokst på Kongsberg. Min far, Thomas, er nå 57 år gammel og fortsatt i full vigør. Han arbeidet en mannsalder ved Sølvverket bl.a. som damstiger, men tiden efter verkets nedleggelse i 1805 har vært tung. Hans største glede er å musisere med sine venner i Sølvverkets orkester, - det såkalte bergsyngerkor. Orkesteret har enerett til å forestå musikalsk underholdning på Kongsberg, og dette gir derfor et nyttig tillegg til pensjonen. Selv spiller min far fiolin i orkesteret, og han påtar seg dessuten privattimer med noen av de kondisjonertes barn.

Bergmannsstaven til damstiger Thomas Bryn. Nedenfor håndtaket skimtes monogrammet til Christian VIII

Min mor, Anne Marie (f. Røste), er nå snart 59 år og begynner dessverre å skrante litt. Men så har hun da også satt 11 barn til verden. Av mine søsken er det seks som har vokst opp:

Anne Magdalene, nå gift med prokurator Hans Adolph Klenow og bosatt i Arendal.
Georgine Dorothea, gift med fullmektig Andreas Östergaard i København (nå separert).
Else Marie, nå gift med tollinspektør Ditlev Myhre og bosatt i Eidanger ved Porsgrunn.
Jørgen, tok juridicum i 1811 og er nå fullmektig ved Mynten i København.
Anne Karine, som vi gjerne kaller Kaja, er nå 17 år og bor ennå hjemme.
Peter, som nå er blitt en stor og kvikk gutt på 12 år.

Det er nå mer enn tre år siden jeg flyttet fra Kongsberg til Herefoss, så det var overordentlig hyggelig å se mor og far og mine to yngste søsken igjen.