Dag 2: Åpningsseremoni

Mandag 11. april

Det første møte i Riksforsamlingen! Efter navneopprop inntok vi våre plasser i Rikssalen, – dette enkle og noe trange møtelokale der plenumsmøtene skal holdes. Salen er utstyrt med med to benker på hver langside, men det viste seg at disse fire benkene ikke ga plass nok til alle. Det ble derfor raskt hentet stoler til de representanter som ikke hadde fått noe sted å sitte.

Rikssalen i Eidsvoll Verks hovedbygning anno 1814 fotografert i 2014. Skyggen av en eidsvollsmann har kommet med på bildet! (Foto: Jørgen Kirsebom)

Da alle de deputerte hadde satt seg ble det ganske stille i salen. Vi var alle preget av høytid og forventning. Endelig ble Regentens ankomst meldt, og inn kom en prosesjon bestående av hans adjutanter, regjeringsråder, de to tilstedeværende biskoper og en håndfull andre rådgivere. De stillte seg til avslutning opp i to rekker. Til sist i dette høytidelige opptog kom Hans Kongelige Høyhet som sluttelig satte seg i en forgylt stol på et podium i enden av salen. Da alt var kommet i orden, reiste Regenten seg og holdt en tale til forsamlingen. Talen begynte omtrent slik:

«Nordmenn! Hellig er det kald som samler Dere ved fedrelandets alter. Det norske folks vilje er nå at Dere, dets utvalgte menn, med visdom og samarbeid legger grunnen for en statsforfatning som kan gi forventninger om hell, orden og velstand i riket for nålevende og kommende slekter.»

Hans Høyhet hadde skrevet talen på et papir som han holdt i hånden, men han talte likevel fritt og tydeligvis fra hjertet. Han var flere ganger meget beveget. Han talte godt og klarte også å bevege forsamlingen. Da han mot slutten av talen kom inn på de europeiske makters nøling med å støtte landets selvstendighet, hevet han stemmen og sa «Ja, Hell Norge!». Da istemte hele forsamlingen høyt tre ganger: «Hell Norge!».

Under middagen var det en lystig stemning. Til dette bidro sikkert lettelsen over at vi nå hadde kommet i gang på en verdig måte, men også det faktum at det ble spandert en halv flaske vin på hver. Det ble sunget drikkeviser til Norges ære, og dessuten en sang til ære for prinsen som pastor Rein hadde forfattet. Ikke alle deltok like ivrig i den siste.