Freden har kommet

Fredag 28. januar 1814

Dette er en gledens dag. I ettermiddag kom drengen min fra et ærend ved Frolands verk med nyheten om at Kongen har sluttet fred med de allierte makter. Dette er nå kunngjort gjennom en ekstrautgivelse av "Tiden" som madam Smith i sin glede over nyheten hadde slått opp på husveggen på verket.

Nyheten var presentert som en kunngjøring fra øverste myndighet, så dette må vi kunne stole på. Fredsvilkårene er ennå ikke kjent, men vi får håpe at de er gunstige. 

Efterrettelige og uefterrettelige efterretninger

Lørdag 22. januar 1814

  

Det er flere ulemper ved å bo i en veiløs bygd uten en ordnet postgang. En av dem er at det kan ta lang tid før informasjon om viktige nasjonale hendelser når oss her. Enda lenger tid tar nyheter fra København eller fjernere steder. Dette merkes særlig i disse tunge krigstider når vi føler at Norges skjebne er så uviss.

Det mangler ikke på rykter. En hver bonde som har ærend i Arendal eller Christiansand har med seg nye opplysninger, men disse er gjerne like uefterrettelige som de er mangfoldige. Noe mer pålitelige er nyhetene vi kan få av andre kondisjonerte på disse kanter når de har hatt ærend i kjøpstedene. Der er det alltid noen embedsmenn eller borger som har ferske underretninger fra private brev eller endog fra reiser til mer sentrale strøk.

 

Eksemplar av avisen Kristiansands Adresse-Kontoirs Efterretninger fra 5. januar 1814 med bl.a. kunngjøring om tid og sted for årets tingmøter i Østre Råbyggelag

Det skrevne ord er gjerne mer å stole på enn det sagte. I Christiansand utgis en avis som kommer to ganger i uken. Det er en meget nyttig tidning som jeg bl.a. bruker til å informere offentligheten om proclama, auksjoner og tingmøter. Avisen inneholder da også først og fremst kunngjøringer og avertissementer.

Et nyttig tidsskrift er Budstikken. Bladet utgis av Det Kongelige Selskab for Norges Vel og kommer én gang pr. uke. Det inneholder først og fremst praktisk opplysningsstoff for allmuen, men nå og da også informasjoner fra de øverste myndigheter, - så også kunngjøringer fra konge og stattholder. Både sognepresten vår og kapellanen abonnerer på dette utmerkede blad. Det har imidlertid ikke kommet ut hittil i år. Vi får håpe det bare er tale om et kortere opphold.

Det siste tidsskrift som må nevnes, er kanskje det viktigste: Bladet Tiden kommer flere ganger i uken og er ofte det første til å presentere viktige hendelser. Det utgis i Christiania av den presten Niels Wulfsberg. Han har et tvilsomt rykte, men gode kontakter helt til topps. Bladet inneholder derfor fra tid til annen efterrettelig informasjon fra våre øverste myndigheter. Her har vi kunnet lese om krigens gang, og her vil vi forhåpentligvis snart kunne lese om freden.

Niels Wulfsberg, prest med hang til selskapsliv og det trykte ord. Han utga for noen år siden bladet Efterretninger og Opmuntringer angaaende de nærværende Krigsbegivenheder. Nå utgiver av Tiden - Et offentlig Blad af blandet Indhold.

"At bruge vogner lader sig ikke gjøre"

Mandag 17. januar 1814

Østre Råbyggelag er et besværlig sorenskriveri som medfører lange og krevende reiser. Fra Nes til tingstedet i Åmli er det 4 mil, og til Gjøvdal sogn lengst i nord er det en reise på nesten 7 mil. Hertil kommer at det ikke er en eneste kjørevei av betydning i distriktet. Om sommeren må man over alt ride eller bruke apostlenes hester, og varer må fraktes med kløv. Det får være en trøst at det for en mannsalder siden var enda vanskeligere å komme seg fra bygd til bygd. Min forgjenger, sorenskriver Lars Hess Bing, skriver i en beretning om distriktet at det i de to siste fogders tid er gjort mye for å lette ferdselen «deels ved Stenmure i Skraasidene af Fjeldene, og deels ved Vaser over Myre, hvorved mange steile Strækninger og Heier eller saakaldte Klever ere blevne og blive undgaaende, saa at Reisende nu taalelig beqvemt, at sige til Hest, ville fremkomme. Saaledes ere og lagte Broer over smaae Bækker elver eller Elve». 

Dette bildet er ikke fra Råbyggelaget, men kunne gjerne vært soren-
skriveren på vei ned mot Herefoss kirke etter besøk ved Frolands Verk

Om vinteren kan dyp sne og hårdt vær gjøre det helt umulig å komme seg fra sted til sted, men likevel er denne årstiden den beste for ferdselen. Når forholdene er gode, kan man med hest og slede tilbakelegge store distanser på kort tid. Distriktet er velsignet med mange innsjøer og elvestrekninger som er farbare om vinteren. Jeg må dog legge til at de samme strekninger kan være aldeles ufarbare vår og høst når isen ikke er trygg.

Når jeg skal reise til Arendal som er vår nærmeste kjøpstad, må jeg om sommeren først ta ferge over vannet til Herefoss kirke. Herfra går veien over Øynaheien til Frolands Verk. Det er en besværlig strekning på 1 ¾ mil. Fra Froland er det ytterligere 1 ½ mil videre til Arendal, men her det adskillig bedre vei.
 

Oversikt over de viktigste veier rundt Herefoss

Posttjenesten er eget kapittel. Mellom Christiania og Christiansand er det nå en meget moderne kjørevei som kalles Den Vestlandske Hovedvei. Takket være denne veis fullførelse for noen år siden, har man kunnet etablere en pålitelig postforbindelse mellom kjøpstedene i denne delen av landet. Postvognen avgår fra Christiania hver tirsdag og fredag kl 1200 middag, og allerede etter vel to døgn er posten fremme i Arendal. Til Herefoss er det imidlertid ingen fast posttjeneste, så på denne strekningen må posten gå ved leilighet. Det betyr at brev kan bli liggende i Arendal eller Frolands Verk i mange dager før posten når adressaten, – i verste fall i flere uker. Post som det haster med, må derfor sendes med bud.

Eksempel på ekspressbrev anno 1814. Brevet ble sendt fra lensmannen i Åmli den 31. desember og gjaldt et møte som skulle være på sorenskrivergården 2. januar. Teksten på utsiden av forseglingen lyder slik: Kongelig tieneste som uden mindste Ophold frembringes med frie skyds (fra) skydsskaffer (til) skydsskaffer da det er af saadan Vigtighed at det maa Være paa Næss den 2den Januar Kl. 9 formiddag.